Sabotasje knekte to bedrifter

TRONDHEIM (Dagbladet): Antallet anmeldelser for bedriftsspionasje ble tredoblet fra 1996 til i fjor. Direktør Helge J. Størkersen i Næringslivet Sikkerhetsråd sier til Dagbladet at to bedrifter i Norge gikk konkurs i fjor på grunn av industrispionasje eller -sabotasje i 1997.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prosentvis var anmeldt bedriftsspionasje den kriminalitet som økte mest her i landet der siste året, ifølge årsstatistikken fra Statisktisk Sentralbyrå (SSB).

Denne kriminalteten koster nå trolig samfunnet milliardbeløp i året. Anmeldte forhold i den aktuelle perioden har økt fra fire til elleve i fjor. Direktør Størkersen understreker at dette er små tall.

- Men det er knapt toppen av isfjellet vi får se på dette området. Disse tallene forteller oss aldri noe om den egentlige situasjonen. For det første får vi aldri høre om den spionasjen som er vellykket.

Faktum er at det meste av industrispionasje er vellykket. Det er bare de såkalte arbeidsuhellene vi får kjennskap til.

For det andre vegrer bedrifter seg for å anmelde denne type forhold _ nettopp fordi det kan bety netagiv reklame at de har vært utsatt for spionasje eller sabotasje.

Tallene som nå er offentlige fra SSB, har en interessant dragning, sier direktør Størkersen.

Nylig holdt han et foredrag i Trondheim, kalt industrispionasjens 'Mekka', for et hundretalls personer fra bl.a. vitenskap og teknikk.

- Jeg skal stille spørsmålet om industrispionasje fortsatt er en aktuell problemstilling. Statistikken fra SSB gir ett svar på at det ikke er noen grunn til å tro dette problemet er for nedadgående her i landet, sier Størkersen.

Næringslivets Sikkerhetsråd har eksistert i 20 år. I løpet av den tida er 40 personer utvist fra Norge på grunn av illegal virksomhet.

- 20 av de 40 er utvist på grunn av spionasje rettet mot vitenskap og teknikk. Utvisninger har skjedd etter at jernteppet falt. Det viser hvor interessant og verdifullt denne form for kriminalitet anses å være, sier Størkersen.

Nærvingslivets Sikkerhetsråd har ikke tall for hva denne spionasjen og sabotasjen koster norsk næringsliv i året. En rapport konkluderer imildertid med at datakriminalitet alene kostet det norsk samfunn en halv milliard kroner fra 1991-93, etter det Dagbladet får opplyst.

- Datasnoking og Internett har vært med på å gi denne type problemer nye dimensjoner, sier Størkersen.