Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Saddam finansierer fremdeles motstand

Fallujahs nær forestående fall vil neppe i stor grad endre motstandens karakter i Irak. Det vil heller ikke skje etter hvert som andre motstandsbaser faller, og det er ikke en gang sikkert at motstanden blir vesentlig svekket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før angrepet på Fallujah startet mente amerikanerne at antallet opprørere, som tidligere var anslått til 5.000 - 8.000, var økt til det dobbelte. Opprørerne besto hovedsakelig av gjenværende baath'ister, altså Saddam-tilhengere, foruten sunni ekstremister, en mindre men innflytelsesrik gruppe utlendinger, og et økende antall vanlige irakere. Det siste blir ansett som spesielt bekymringsfullt.

Det er registrert tilløp til koordinering mellom fraksjonene, blant annet om forsyninger, men noe tegn til overordnet politisk samarbeid er hittil ikke å spore.

- Det finnes mye nasjonal stolthet men lite nasjonalt samhold i Irak, sier generalmajor Martin Dempsey, sjef for 1st Armored Division.

Penger

Opprørerne synes ikke å mangle penger.

En årsak er at av Saddam Husseins midler, stjålet fra det irakske folk gjennom hele hans regjeringstid, er ca. 500 millioner dollar ennå ikke funnet.

Fra sin celle kan Saddam selvsagt ikke delta i disponeringen av disse pengene, men midler kommer inn i Irak, mener amerikanerne. Det finnes også andre finansieringskilder, blant annet Al Qaeda, og mesteparten av pengene kommer inn via Syria, blir det hevdet. Kilder hevder også at det er sannsynlig at president George W. Bush vil åpne sin andre presidentperiode med å legge sterkere press på Syria, kanskje såpass sterkt at en krise kan utvikle seg.

Kritikk

Samtidig har en rekke militære sjefer kritisert den nåværende amerikanske strategien i Irak. Generalmajor Barbara Fast, som inntil nylig var etterretningssjef i amerikanernes hovedkvarter i Bagdad, er blant dem som har etterlyst større vekt på politiske og økonomiske midler. Det første angrepet på Fallujah, i april og med etterfølgende uttrekking igjen, nevnes av kritikerne som en operasjon uten sammenheng med noen større strategisk plan.

De «sikre» områdene er blitt stadig mindre i løpet av 2004.

Offisielt har amerikanerne hevdet at de irakske styrkene blir stadig bedre, men forut for det nå pågående angrepet på Fallujah mente flere amerikanske sjefer at disse styrkene er ineffektive og infiltrert av opprørere. Det gjenstår å se hva konklusjonen blir etter Fallujahs fall.

Langsiktig

Situasjonen karakteriseres kanskje best ved at hæren hjemme i USA nå treffer en rekke tiltak for å holde store styrker i Irak lenge. Blant annet reorganiseres hærens styrker fra 33 til 43 brigader.

Dette gjør hæren mer fleksibel og gjør det lettere å avløse styrkene i Irak på en rimelig måte, uten alt for stor belastning på den enkelte avdeling.

Dessuten overføres hele 100.000 soldater og offiserer fra tradisjonelle «tunge» roller som artilleri og til etterretningstjeneste, militærpoliti og sivil-militært rekonstruksjonsarbeid. Sivile statlige etater med kompetanse til å bidra skal trekkes inn i et tettere samarbeid med de militære og yte en mer aktiv innsats.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media