Saddam for retten

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Iraks tidligere diktator Saddam Hussein sitter som den amerikanske okkupasjonsstyrkens fange på hemmelig sted. Han er en av de ytterst få som USA har erklært er krigsfange med rettigheter i henhold til Genèvekonvensjonen. Den juridiske statusen til andre fanger i Irak er høyst usikker, slik tilfellet er for de seks hundre fangene USA fremdeles holder i fangeleiren ved den amerikanske Guantanamo-basen på Cuba. Fangene der befinner seg på tredje året i et juridisk ingenmannsland.

Regjeringen i Irak som okkupasjonsmakten USA har utpekt til å ta over det formelle styret fra okkupanten den 30. juni i år, har varslet at den vil be om å få overta det juridiske ansvar for Saddam. Det vil bli innvilget, varsler lederen for den amerikanske okkupasjonsmyndigheten. Samtidig er det sannsynlig at de amerikanske styrkene vil beholde fangen i sin varetekt siden de nye myndighetene ikke føler seg i stand til å ta over denne delen av fangebehandlingen.

Denne manøveren henger sammen med Saddams status som krigsfange. Krigsfanger skal i henhold til Genèvekonvensjonen slippes fri eller stilles under tiltale når fiendtligheten er slutt og en ny myndighet har tatt over styret. Hva som nå videre vil skje med den tidligere diktatoren er høyst usikkert, bortsett fra at han blir værende i hemmelig fengsel. Det vil ikke foreligge noen tiltale før maktoverføringen den 30. juni, men det er varslet at Irak vil gjeninnføre dødsstraff i løpet av juli. Domstolvesenet ligger nede i landet, og rettssikkerhetsgarantiene er svake.

Rammene rundt rettsoppgjøret mot Saddam står i skarp kontrast til behandlingen av tidligere president Slobodan Milosevic ved Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia. Det er sannsynlig at tiltalen mot Saddam blant andre ting vil lyde på folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Siden rettsapparatet og domstolvesenet i Irak ligger nede, burde Saddam vært stilt til ansvar for Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Men den muligheten er utelukket siden USA boikotter denne domstolen. Den boikotten er et av elementene i den politiske kursomleggingen som har ført USA ut i hengemyra i Irak.