Saddam opp av gjørma

I morgen er det ti år siden Golfkrigen startet. Her er historien om hvorfor Saddam ikke er styrtet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DET ER BEGYNNELSEN av mars 1991. Golfkrigen er over, men det er opprør mot Saddam Hussein i Nord- og Sør-Irak. I hovedstaden Bagdad beveger Saddam sjøl seg rundt som en mann på flukt. Han sover i forskjellige hus hver natt, spesielt i middelklassestrøket al-Tafiya, der ingen mistenker ham for å være.

Tidligere har Iraks diktator benyttet en hel flåte av helt like Mercedeser for å forvirre eventuelle attentatmenn. Nå kjører han rundt i eldre småbiler med bare én livvakt, for å skjule sin identitet. De som har truffet ham, beskriver ham som «innskrumpet». «Slakteren fra Bagdad» har gått ned tjue kilo i vekt.

HISTORIEN FORTELLES i boka «Out of the Ashes», skrevet av de to journalistbrødrene Andrew og Patrick Cockburn. Boka forteller om hvordan Saddam lurte en hel verden, og hvordan verden, ikke minst USA, lurte seg sjøl. Selv om det går sterke rykter om at Saddam Hussein i dag er alvorlig sjuk av kreft, sitter diktatoren tilsynelatende trygt ved makten i Bagdad. Nyttårsaften fyrte han av 142 geværskudd med én hånd i full offentlighet, vel vitende om at det verken inne i Irak eller utenfor fins en opposisjon som er sterk nok til å ta makten fra ham.

Slik behøvde det ikke vært. På slutten av Golfkrigen ble det gjort en rekke feilvurderinger av de amerikanske styrkene. En av de verste var at den amerikanske øverstkommanderende, general Norman Schwarzkopf, lot mesteparten av Saddams republikanergarde slippe unna, ett døgn før våpenhvilen i slutten av februar. Da sjiamuslimer i sør og kurdere i nord gjorde opprør i begynnelsen av mars, ble de knust av de brutale soldatene i republikanergarden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

AV BOKA GÅR DET FRAM at Saddam var heldig som slapp unna den gangen. Opprøret var dårlig forberedt, med mange interne stridigheter. Men tilfeldighetene spilte inn:

Sjialederen Mohammad Bakir al-Hakim som var i eksil i Iran, ledet opprørsbevegelsen SCIRI. Da bilder av ham og avdøde ayatolla Khomeini dukket opp i Sør-Irak, ble både irakere, kurdere og amerikanere skremt. For de ville ikke ha islamsk fundamentalisme og Iran-inspirert prestestyre i Irak. Når al-Hakim attpåtil forlangte at alle andre opprørsbevegelser skulle underlegge seg ham, var den totale splittelsen et faktum.

Ettertida har vist at Iran ikke hadde noen planer om å blande seg inn i borgerkrigen i Sør-Irak og at amerikanernes mistenksomhet dermed var grunnløs. Det er også sterke indikasjoner på at Saddams sikkerhetsstyrker «hjalp til» med å henge opp plakater av Khomeini og al-Hakim for å skremme med Iran-spøkelset. På toppen var Iran-frykten årsaken til at en gruppe irakiske generaler skrinla en plan om å styrte Saddam Hussein. Generalene, som var sunnimuslimer, ville heller ikke ha noe sjiamuslimsk Irak.

DEN IRAKISKE OPPOSISJONEN var bitre for at USA ikke støttet dem i opprøret mot Saddam. Ekstra bittert var det at amerikanerne ikke lot dem få beslaglagte våpenlagre fra Saddams hær. En del ble sprengt i lufta, resten ble sendt til de USA-støttede fundamentalistene i Afghanistan, går det fram av boka til brødrene Cockburn. De to skriver at Saddams hær i Nord-Irak bare hadde 270000 geværkuler igjen den siste uka opprøret varte, nok til to dagers forbruk.

Selv om USAs president George Bush hadde oppfordret irakerne til å gjøre opprør, ville han ikke la amerikanske soldater innta Bagdad. Noe slikt ville involvere USA i Irak i lang tid framover. Det USA ønsket, var å vingeklippe Saddam. Mange mente også at han ville bli styrtet av sine egne etter det ydmykende nederlaget i Kuwait. Men ekspertene bommet stygt.

FNs SANKSJONER MOT IRAK var ment for å presse Saddam i kne. Men da George Bush i april 1991 gjorde det klart at USA ville boikotte Irak til Saddam hadde falt, uansett om han bøyde seg for FNs krav eller ikke, var loddet kastet. Diktatoren i Bagdad skjønte at han ikke hadde noe å tjene på å gi etter. Og dermed begynte hans kamp mot FN-observatørene som hadde til oppgave å avsløre Iraks lagre av biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen. Det var en kamp som varte fram til 1998 - med Saddam som seierherre.

Helt fra begynnelsen drev den irakiske diktatoren katt og mus-lek med FN-inspektørene. De gjorde en meget god jobb og klarte å avsløre en rekke av Saddams hemmeligheter. Men til bunns i saken kom de ikke før de ble kastet ut for litt over to år siden.

AVHOPPINGEN til Saddams svigersønn, general Hussein Kamel, i august 1995 viser med all tydelighet FN-inspektørenes problemer. Et par uker etter den dramatiske avhoppingen ble Rolf Ekeus, lederen for UNSCOM (FNs spesialkommisjon for Irak), oppringt av en høytstående iraker og bedt om å bli med på en kyllingfarm i utkanten av Bagdad. Farmen tilhørte Hussein Kamel. Fra stabler av metall- og trebokser dro irakerne fram en halv million dokumenter, fotografier og disketter med informasjon om irakernes forbudte våpenprogrammer. Hussein Kamel hadde drevet med dette uten Saddams vitende, forklarte irakerne med uskyldig mine. Det mest sensitive materialet var naturligvis fjernet. Da Ekeus et par dager etter møtte Hussein Kamel i Jordans hovedstad Amman, fikk svensken en ny overraskelse. Kamel ville samarbeide, men likte ikke tolken Ekeus hadde med seg. Han het Tanous og jobbet for UNSCOM i Irak.

- Er du syrer og heter Tanous? spurte Saddams svigersønn. Da tolken svarte bekreftende, ble Hussein Kamel rasende.

- Kom deg til helvete ut herfra. Du har jobbet for meg i UNSCOM. Jeg vil ikke bli debriefet av en av mine egne agenter.

BRØDRENE COCKBURNS BOK gir en rekke eksempler på hvordan USA og Storbritannia har støttet den splittede irakiske opposisjonen og hvor dårlig resultatet er blitt. En rekke bombeattentater i 1994 og 1995 førte til at flere hundre sivile ble drept, men Saddam satt like trygt. Flere kuppforsøk ble planlagt. Et av de aller viktigste skulle foregå 3. juni 1996 i regi av opposisjonsgruppa INA.

Men før den tid hadde en sjåfør og budbringer fra INA blitt stanset av irakiske sikkerhetsstyrker da han kom fra Jordan. Med seg hadde sjåføren en satellittelefon og kommunikasjonsutstyr fra CIA. Før kuppforsøket ble satt i gang, gjennomførte Saddam massearrestasjoner i sine elitestyrker. Trolig ble så mange som 800 arrestert og henrettet. 25. juni ringte en av sjefene for Saddams hemmelige politi opp CIA i Amman fra den konfiskerte satellittelefonen i Bagdad.

- Vi har arrestert alle folkene deres. Dere kan bare reise hjem, sa etterretningsoffiseren triumferende.

<B>GRATULERER MED DAGEN:</B> En liten irakisk jente overrrekker en blomst til Saddam Hussein i anledning hans 62-årsdag. Bildetble tatt i april 1999.
<B>NEDE FOR TELLING:</B> Golf-krigen i 1991 ble et ydmykende militært nederlag for Saddam Hussein. Her har noen av hans soldater i Kuwait overgitt seg.