Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Saddams siste skanse

Kan en såret Saddam smugles ut av Bagdad? Hvis diktatoren nå er drept, gjenstår regimets krampetrekninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hvis Saddam Hussein nå er død, oppstår spørsmålet om hvor lenge kretsen rundt ham kan eller vil opprettholde kampen som om han fortsatt lever. Og hvis han lever, og ikke er for hardt såret til å kunne flyttes, blir spørsmålet om han kan holdes gjemt ved å flyttes rundt i Bagdad, eller reddes ut av byen.

Amerikanerne kan ikke bombe boligstrøk etter boligstrøk ut fra meldinger om at despoten er blitt sett. Og en jakt utenfor byen kan bli vanskelig og langvarig.

Den aller siste skanse rundt Saddams person er livvakten, Himayat al-Ra'is, på omtrent en brigades størrelse. Det er Saddams mektige personlige sekretær, generalløytnant Abd al-Hamid Mahmud al-Tikriti, i kildene oftest omtalt som Mahmud, som har kommandoen.

Styrken er delt i tre. Haras al-Khas ivaretar sikkerheten i Saddams fysiske nærhet. Himaya al-Khasa er ansvarlig for spesielle sikkerhetsoppdrag, mens en ca. 40 mann sterk Himaya-avdeling befinner seg tettest opp til ham.

Mahmud

Saddam har hatt en stab eller et slags kabinett med 10-12 kontorer og omtrent 1000 utvalgte byråkrater. Det hører nok nå historien til. Men Saddams sekretariat på ca. 100 mann kan være delvis intakt. Sekretariatet har vært rekruttert fra den Spesielle sikkerhetsorganisasjonen som sammen med den Spesielle republikanergarden ennå befinner seg ute i byen. Begge disse styrkene står under sønnen Qusays kommando, hvis han ennå lever.

Sekretariatet ledes av den personlige sekretæren og sjef for livvakten, Mahmud, som også er overhode for Saddams egen klan Al Bu-Nasir og Al-Khattab-klanen. Mahmud har kanskje vært Iraks nest mektigste mann, men det hevdes at han ikke har hatt noen personlig maktbasis i selve Bagdad. Han har følgelig vært avhengig av Saddam, som derfor har kunnet stole på ham. Saddam har blant annet brukt Mahmud som megler i konflikter.

Mahmud skal ha bygd opp stor innflytelse ved at han har styrt det meste av informasjon og analyser som har nådd helt fram til Saddam. Den eneste som kanskje har hatt like stor mulighet i så måte er diktatorens sønn Qusay.

Konflikter

Etter maktovertakelsen i 1979 ble Saddam Husseins basis snart bygd på omtrent 15 sunni klaner. All indre og gjensidig overvåking og kontroll til tross, har det imidlertid utviklet seg konflikter med noen av dem.

Blant annet de viktige Tikriti og al-Nasiris-klanene. De to svigersønnene som for noen år siden deserterte, for så å vende hjem og bli henrettet, kom begge fra Al-Majid-klanen. Sannsynligvis var det trusler mot den nære familie og mot klanen som fikk dem til å komme tilbake til Bagdad. I klanen huskes nok hendelsen.

Det skal også være dårlig stemning i Saddams egen nære familie. Den uberegnelige og ondsinnede eldste sønnen Uday er svekket etter flere feilgrep. Han lider dessuten av ettervirkninger etter å ha blitt hardt såret i et attentat for noen år siden. Qusay har seilt opp og har overtatt farens gunst, noe Uday hevdes å ha likt svært dårlig.

Siste kapittel

Hvem er i live og har makten, eller det som er igjen av den, nå i siste runde?

Saddam selv, Qusay eller kanskje Mahmud? Og utvises det noen handlekraft? Flere analytikere hevder at ingen av sønnene har Saddams personlige styrke. Mahmud, med sin basis som overhode i Al Bu-Nasir og Al-Khattab-klanene, kan kanskje tiltros å prøve å redde stumpene ved å flytte ut av byen.

Tidligere Himaya livvakter skal i senere år ha arbeidet ute i regionene for å løse konfliktene med en del av klanene. Det antas at de også har forberedt fluktmuligheter for Saddam. Disse planene kan nå bli satt ut i livet. Men det er som nevnt hvis Saddam lever, og ikke velger å bli i Bagdad.

Kamp om Bagdad

Det er mulig at amerikanerne nå prøver å skjære inn i Bagdad fra to eller tre retninger, for å dele opp byen. Senere kan det bli drevet flere kiler i forskjellige retninger, slik at byen blir delt i flere sektorer som lettere kan tas en etter en.

Det er også mulig at amerikanerne håper på sammenbrudd og overgivelser i deler av byen, etter hvert som grepet om sentrum blir stadig fastere.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media