Safran - den nye smuglervaren

Mens morgenkulden fortsatt er på sitt mest intense, går ni år gamle Shaheena og hennes foreldre ut for å plukke purpurrøde blomster på enger omgitt av Himalayas snøkledde tinder. De trenger 170.000 planter og mange, mange flettede vidjekurver før de har en kilo med safran.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Safran er en av verdens kosteligste og mest ettertrakede kryddersorter, men safranblomstene har ikke kunnet hjelpe Shaheena og andre mennesker i Kashmir til noen velstand. Det ni år lange opprøret for nasjonal uavhengighet, har utviklet seg til en katastrofe for safranindustrien ved foten av Himalaya.

Iran er også storprodusent av safran - faktisk verdens største - men står overfor et voksende smuglerproblem. Smuglerne stjeler mer enn halvparten av landets produksjon av det iranerne kaller «ørkengull», og selger krydderet på svartebørs over hele Europa.

Krokus

Safran framstilles av safrankrokusen, som dyrkes som krydderplante i orienten og landene rundt Middelhavet der klimaet er tørt nok til at planten kan vokse og trives. Krydderet brukes dels som smakstilsetning, og dels for å gi maten en vakker, gul-oransje farge.

- I 1996 ble det produsert rundt 70 tonn safran i Iran, men av dette forsvant om lag 40 tonn som smuglervarer til Europa, klager safrandyrkeren Muhammad Reza Alavi-Nik. Smuglingen er er hardt slag for Iran, som trenger hver krone landet kan skaffe seg i hard valuta.

Et tap på 40 tonn er svært følbart, når man vet at den samlede produksjon av safran på verdensbasis ifølge FNs matvare- og jordbruksorganisasjon FAO i 1996 var på mindre enn 160 tonn. Prisen er deretter: For en kilo kan selgerne oppnå priser på mellom 9.000 og 10.000 kroner på verdensmarkedet.

Slåss

For utviklingsland som Iran og Kashmir er safran en verdifull kilde til eksportinntekter, men de må slåss om kundene med forholdsvis velstående vestlige land, som for eksempel Spania og Frankrike. Kina er også i ferd med å seile opp som en storprodusent.

De iranske safrandyrkerne må også kjempe mot en gjenstridig og til tider direkte fiendtlig natur. Birjand-regionen ved grensen mot Afghanistan, som er et viktig område for safranproduksjonen, har de siste årene vært rammet av gjentatte jordskjelv.

Shaheena og hennes foreldre i Kashmir høster inn og pakker førsteklasses safran, men klager over at de må slåss mot konkurransen fra importvarer som nok billigere, men også av dårligere kvalitet. - Vi er fattige, og kan ikke kjøpe dyre maskiner til foredling - derfor taper vi, sier Shaheena.

(NTB-Reuters-AFP)