BØR ETTERFORSKES: Kripos snakker om hvorfor drapet på Birgitte Tengs bør etterforskes på nytt. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Saken har potensial til å bli oppklart

Kripos mener drapet bør etterforskes på nytt. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I en rapport utarbeidet av cold case-enheten ved Kripos, konkluderes det med at Birgitte Tengs-drapet som skjedde 6. mai 1995, bør etterforskes på nytt.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer

- Vi har ganske nylig fått rapporten Kripos har skrevet, det er kommet en rekke anbefalinger. På bakgrunn av dette har vi besluttet at det skal startes ny etterforskning av saken, sier politimester Hans Vik, Sør-Vest politidistrikt på en pressekonferanse nå.

- Etterforskningen skal gjøres av en ny etterforskningsgruppe med base i Stavanger, sier han.

Gruppa skal bestå av etterforskere fra både Sør-Vest og Kripos.

- Venter ikke snarlig gjennombrudd

- Selv om vi har anbefalt en ny etterforskning, er vi ikke der at vi står foran et snarlig gjennombrudd, vi har ikke et DNA-treff eller en ny mistenkt, understreker Espen Erdal, sjefen for Kripos' cold case-enhet.

Erdal sier politiets etterforskning etter drapet, som han selv var en del av, har vært gjenstand for kritikk.

- Særlig går dette på etterforskningen av fetteren, som først ble dømt, men så frikjent, sier han.

Dette er en noe av årsaken til at de nå anbefaler etterforskning.

Drapet på den 17 år gamle jenta var den aller første saken den nye cold case-enheten ble bedt om å se på.

Går gjennom etterforskningen

På pressekonferansen gjennomgår politiet noe etterforskningen som ble gjort etter drapet.

- I 1995-1998 var det en omfattende etterforskning, den fortsatte utover 2000-tallet. Vi har minst 25 000 sider etterforskningsmateriale, opplyser politiet.

De har også fått en rekke tips, men har ikke vært i kontakt med alle tipserne, sier de på pressekonferansen.

De forteller at et hårspor ledet politiets etterforskning feil av sted. En trodde først at håret, som ble funnet i Birgitte Tengs hånd, tilhørte gjerningspersonen. Senere viste det seg at det ikke var tilfellet, men at håret tilhørte det 17 år gamle drapsofferet.

- 16 måneder etter drapet oppsummerte politiet at mye av etterforskningen var basert på feil premisser, sier Kripos på pressekonferansen i dag.

Kripos anbefaler nå politiet blant annet å undersøke igjen personer som tidligere ble utelukket fra etterforskningen, på grunn av det feilaktige hårsporet.

- Tror saken kan oppklares

Kripos mener at deler av materialet som ble samlet inn i startfasen av etterforskningen, bør analyseres på nytt.

De sier videre at elektroniske spor som ble samlet inn ikke ble systematisk gjennomgått, blant annet spor fra banker, kontoutskrifter og mobiltrafikk, og anbafales at dette gjøres.

- De kan brukes til å sikre hendelsesforløp og kontrollere forklaringer, sier Torbjørn Aasbø i Kripos.

- De ber også om at personer som ble utelukket på grunn av hårspor, blir vurdert på nytt. Også andre personer som ikke tidligere er undersøkt, anbefaler de ettergått, sier han.

- Kort oppsummert var etterforskningen i 1995-1998 i stor grad preget av to hovedspor, fetteren og hårsporet. Det førte til at flere etterforskningsspor ikke ble fulgt opp. Vi mener dette vil bli ressurskrevende, men at den kan oppklares.

- Etter vår vurdering er at det er konkrete etterforskningsskritt som bør følges opp – vi har tro på at saken kan oppklares, uttaler Kripos.

Fetter først siktet

Birgitte Tengs da 19 år gamle fetter ble først dømt for drapet, men siden frikjent av lagmannsretten.

En viktig årsak til at fetteren ble tiltalt i saken, var en tilståelse han kom med i avhør. På pressekonferansen i dag peker Kripos på flere problemer med denne tilståelsen, og de anbefaler politiet at tilståelsen ikke legger føringer for etterforskningen i dag.

Blant annet hadde fetteren tilgang til så mye detaljer i saken, at han kunne gi en detaljert tilståelse også om han ikke var gjerningspersonen.

Det ble ikke gjort opptak av avhørene og avhørene ble heller ikke fortløpende nedtegnet.

Ved et par tilfeller ga fetteren først feil framstilling av hva som skjedde, før han senere retter dette.

Dømt til erstatning

Til tross for frifinnelsen i lagmannsretten, ble fetteren dømt til å betale erstatning til Tengs' foreldre fordi retten mente det var sannsynlighetsovervekt for at han hadde begått drapet.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har i etterkant dømt den norske staten til å betale 25.000 euro i erstatning til fetteren. Han har fått 1,2 millioner kroner i erstatning og oppreisning fra staten etter straffesaken.

- Fetteren har stått i bresjen for nye DNA-analyser i saken, sier hans forsvarer Arvid Sjødin, som også er glad for at etterforskningen er anbefalt gjenopptatt.