Saken ingen vil debattere

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den norske EU-debatten sitter fast i skyttergravene, sier EUs ambassadør til Oslo de siste fem åra som en siste hilsen til landet han nå forlater. Det er en høyst presis analyse fra Percy Westerlund. Debatten sitter fast i skyttergravene og ammunisjonen blir mer og mer svekket, på begge sider. Saken dukker bare opp som politisk debattema hver gang Norge blir konfrontert med et av EUs mange direktiver. Og da sier nei-sida nei og ja-sida ja så å si rutinemessig. Noen reell debatt om unionen foregår ikke, og de tilløp som fra tid til annen popper opp, foregår på perifere arenaer. Politikerne er livredde for at den skal forstyrre de taktiske overveielser om regjeringsalternativene.

Men spørsmålet om norsk medlemskap utgjør den dypeste skillelinjen i norsk politikk. Man skulle derfor tro at det måtte være utgangspunkt for både opplysning og polemikk. Men fordi skillelinjen ikke er fanget opp av det partipolitiske landskapet, men går tvers igjennom de aller fleste partiene, er den nesten umulig å håndtere av politikerne. Det har ført til at det etter hver folkeavstemning inngås en slags avtale mellom partiene om at saken skal legges død så raskt som mulig. Det skjedde i 1994 som i 1972 da vårt partisystem var nær ved å sprenges fullstendig. Vi går nå inn i en ny valgkamp, og kan med sikkerhet slå fast at stridsspørsmålene vil dreie seg om skole, helse og eldreomsorg, mens EU knapt vil bli nevnt. Selv ikke utsiktene til at Island blir medlem av EU i løpet av overskuelig framtid ser ut til å inspirere til nyvurdering av spørsmålet. En naturlig følge av denne selvpålagte tausheten er at kunnskapsnivået om utviklingen i EU synker både blant velgerne og våre politikere. Når det kommer små smell fra skyttergravene lyder det som om EU er det samme i dag som i 1972. Det meste som foregår innenfor unionen går oss hus forbi. Det er selvsagt rett at utviklingen i EU går i rykk og napp. Men det er ingen tvil om at EU blir en stadig viktigere aktør også langt utenfor det økonomiske området, som er regulert gjennom EØS-avtalen. Norge blir berørt av det som skjer uansett om vi er med eller utenfor.