KRIPOS: Siden 2009 har Kripos etterforsket attentatsforsøket mot William Nygaard i 1993. Nå har de tatt ut siktelser i saken, og mener det er skjellig grunn til mistanke, forteller leder for kommunikasjonsseksjonen, Ida Dahl Nilssen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
KRIPOS: Siden 2009 har Kripos etterforsket attentatsforsøket mot William Nygaard i 1993. Nå har de tatt ut siktelser i saken, og mener det er skjellig grunn til mistanke, forteller leder for kommunikasjonsseksjonen, Ida Dahl Nilssen. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Kripos har siktet flere personer for Nygaard-attentatet:

Saken skulle henlegges denne uka

Kripos har gjennomgått gammelt materiale, gjort nye undersøkelser og foretatt nye etterforskningsskritt. De mener det er skjellig grunn til mistanke.

Torsdag denne uka er det 25 år siden forlagsredaktøren William Nygaard ble utsatt for et attentatforsøk i sitt hjem i Oslo, og saken ville blitt henlagt om politiet ikke hadde kommet videre i sin etterforskning.

Siden 2009 er det Kripos som har etterforsket saken, og i dag ble det kjent de har siktet «flere personer». Foreldelsesfristen er med det brutt.

- Siktelsene ble tatt ut nylig, sier leder for kommunikasjonsseksjonen ved Kripos, Ida Dahl Nilssen til Dagbladet.

- Det er et samlet bilde som er bakgrunnen for siktelsene, og vi mener det er skjellig grunn til mistanke, utdyper hun.

PST var orientert på forhånd om siktelsene som nå er kommet, og vil bistå Kripos i den videre etterforskningen, sier informasjonsrådgiver Martin Bernsen i PST til NRK.

- Ugunstig tidspunkt

Hvem som er siktet, og hvor mange, samt deres kjønn, alder og nasjonalitet er informasjon Kripos ikke vil gå ut med nå. Det er ingen pågrepne i saken.

- Rent etterforskningstaktisk er ikke dette noe gunstig tidspunkt for oss å dele informasjon om saken på, men vi gjør det fordi saken ville vært foreldet denne uka, og da ville fått offentlighetens interesse, sier Dahl Nilssen.

- Har det, med tanke på at saken ville blitt foreldet 11. oktober, vært en kamp mot klokka i etterforskningen?

- Jeg forstår spørsmålet, men vi kan ikke ta ut siktelser uten at det har en forankring i det materiale vi sitter på. Vi mener det her er skjellig grunn til mistanke, og konsekvensen av siktelsene, er at etterforskninger kan fortsette.

- Lettet og fornøyd

William Nygaard har kommentert utviklingen i saken overfor Dagbladet:

- Er lettet og fornøyd med utviklingen i saken, ikke minst at påtalemyndigheten og politiet ser at «handlingen fremstår som et angrep rettet mot det trykte ords frihet», skriver Nygaard i en sms til Dagbladet.

Nygaard er bortreist på jobb, men tilføyer:

- At den samfunnspolitisk prinsipielle saken blir løst er svært viktig og tilfredsstillende!

ÅSTEDET: Forlagssjef William Nygaard ble skutt og alvorlig såret utenfor sitt hjem i Dagaliveien I Oslo i 1993. Foto: Jon Eeg / SCANPIX
ÅSTEDET: Forlagssjef William Nygaard ble skutt og alvorlig såret utenfor sitt hjem i Dagaliveien I Oslo i 1993. Foto: Jon Eeg / SCANPIX Vis mer

Nye undersøkelser

Dahl Nilssen forteller at Kripos, siden 2009, har gjennomgått hele Oslo politidistrikts etterforskningsmateriale i saken. Politiet i Oslo henla saken i 2007 uten at saken hadde blitt oppklart.

- Oslo-politiet hadde gjort en omfattende etterforskning, som vi har gjort en gjennomgang av. I tillegg har vi foretatt nye etterforskingsskritt og nye undersøkelser, sier Dahl Nilssen.

Hun vil ikke gå i detalj på metodene de har brukt i arbeidet, og forklarer at de har vurdert dette som best av hensyn til de videre undersøkelsene de skal foreta.

Strafferamme: 21 år

Etter det NRK erfarer har de siktede personene blitt etterforsket i saken tidligere, uten å ha hatt formell status som mistenkte eller siktede. De skal alle være utenlandske, ifølge kanalen.

Dette ønsker ikke Dahl Nilsen å kommentere overfor Dagbladet.

- Mener dere de siktede oppholdt seg i Norge da attentatet fant sted?

- Vi går ikke inn og spesifiserer roller de kan ha hatt, men de er siktet for overlagt drap, svarer kommunikasjonssjefen.

Kripos har tatt ut siktelse etter to paragrafer i straffeloven, skriver NRK, som først omtalte utviklingen i saken. Den ene er paragraf 233 om overlagt drapsforsøk. Den andre er en lov som knapt har vært prøvd i en norsk rettssal. Det dreier seg om paragraf 99 a om angrep på sentrale samfunnsinteresser.

Begge de to paragrafene har en øvre strafferamme på 21 år.

Vil føre saken for norsk rett

Dahl Nilssen forteller at de har fått nye opplysninger i saken ved flere anledninger etter at de overtok ansvaret i 2009, spesielt etter at saken har blitt omtalt i media.

- Dersom det er noen som sitter på ytterligere opplysninger om saken, som ikke har vært i kontakt med politiet, oppfordre vi dem om å gjøre det, sier hun.

- Hva skjer videre i saken nå?

- Vi har fortsatt tiltak vi må gjøre for å komme videre i saken. Vi vet det vil være vanskelig, men vårt mål er å kunne føre saken for en norsk rett, sier hun.

- Vil dere samarbeide med utenlandsk politi?

- Det ligger i sakens natur at dette er personer som ikke befinner seg i Norge, og da klarer ikke vi oss ikke med egne ressurser.

Dødelig utfall

I 1993 ga Aschehoug og forlagssjef William Nygaard ut Salman Rushdies roman, Sataniske vers, på norsk. Noe som var langt fra ukontroversielt:

I 1989 utløste Khomeini en fatwa mot forfatter Salman Rushdie og alle som var involvert i utgivelsen på grunn av boka Sataniske vers.

I 1991 ble Rushdies oversettere i Japan og Italia knivstukket, den første med dødelig utfall. Rushdie sjøl ble unngått av europeiske politikere og flyselskap ville ikke ha ham med som passasjer. I 1992 ble den indiskfødte, britiske forfatteren smuglet inn på Aschehougs hagefest.

I 1993 ga Aschehoug og Nygaard ut boka på norsk. Den 11. oktober samme år var Nygaards bildekk punktert. Mens Nygaard stod i hagen i Dagaliveien, i ferd med å finne fram mobilen for å ringe etter bilhjelp, ble han truffet av tre skudd med en 44-kalibret Dan Wesson-revolver.

Nygaard overlevde på mirakuløst vis, men ingen er tatt for drapsforsøket. I 2015 utlovet Fritt Ord, Forlaget Aschehoug og Forleggerforeningen en dusør på to millioner kroner til den som kan bidra med informasjon.

- Ytringsfrihetens kår i verden er mer utsatt en på lang tid. Rushdie-saken var et startskudd for noe helt nytt. Terror ved selvmordbombing i Allahs navn for å oppnå politiske mål er en strategi for destabilisering av demokratier, sa William Nygaard til Dagbladet på 20-årsdagen for skuddene.