FØRSTE HINDER: Barack Obama fikk støtte i Representantenes hus for sin helsereform. Next up: Senatet. Foto: AFP
FØRSTE HINDER: Barack Obama fikk støtte i Representantenes hus for sin helsereform. Next up: Senatet. Foto: AFPVis mer

Sakene som vil avgjøre Obamas ettermæle

Senatet neste stopp for helsereformen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| MED STØTTE FRA Representantenes hus passerte Barack Obamas helsereform natt til søndag det første, og vanskeligste, hinderet mot seier i en sak hvor Obama har satset all sin politiske prestisje. Ved siden av tiltakspakken for å få amerikansk økonomi på fote, er helsereformen i særklasse den viktigste innenrikspolitiske saken for Obama. Hvis du legger til krigen i Afghanistan, så har du de tre sakene som vil avgjøre Obamas ettermæle som president.

DET ER ALL grunn til å tro at Afghanistan-spørsmålet er det vanskeligste, selv om uenigheten er  brattere mellom fløyene når det gjelder helse og økonomi. Det finnes ikke én person som tør løfte hånda og si «jeg har løsningen» for Afghanistan. Når general Stanley McCrysthal ber om økte tropper er det ikke med garanti for å vinne krigen, men for å bedre forholdet mellom kostnader og risiko. Som i så mange andre land, står frontene om rett og gal Afghanistan-strategi langt inn i miljøer som normalt slutter rekkene. Sist uke leverte en seniorrådgiver i den amerikanske utenrikstjenesten, stasjonert i Zabul-provinsen nær Kandahar, inn sin avskjedssøknad med en viss oppmerksomhet, fordi han mener USA bare ytterligere forkludrer mulighetene til å finne en løsning på det som "i realiteten er en 35 år gammel borgerkrig".

KJERNEN I DET som kan kalles Obamas utenrikspolitiske doktrine er alt det som Bush-strategien ikke var: Diplomatisk kraft framfor militær, og helst løsninger med en bredest mulig internasjonal konsensus, svært gjerne med FN involvert. USA ser en situasjon i dagens Afghanistan som er til forveksling lik den de så for seks måneder siden, og er altså ikke noe nærmere et svar på hvordan «smart styrke» skal brukes i regionen. For en løsning i Afghanistan er vevd tett sammen med utviklingen i Pakistan, der både Taliban og al Qaida har sine hovedkvarter. Det er umulig å ikke se de to landene i en sammenheng, men samtidig åpenbart at de er svært ulike. Mens Afghanistan verken har fungerende militær- eller politistyrker, har Pakistan 1,5 millioner soldater under våpen, den sjette største hæren i verden.

UTSIKTEN OVER PROBLEMET er dramatisk forskjellig fra et skrivebord i Washington og et jordgulv i Kabul. Blant dem som har vært begge steder, er det én stemme som er særlig spennende; den tilhører Rory Stewart. Han er brite, tjenestegjorde i Irak, er nå professor ved Harvard og leder for en stor ikke-statlig organisasjon som arbeider med å gjenskape en historisk bydel i Kabul. I 2002 gikk han til fots tvers gjennom Afghanistan (omtalt i bestselgeren «The Places in Between»). Hans kjennskap til den afghanske karakteren er ualminnelig god. Ikke uventet nærer han betydelig skepsis til en strategi om å vinne afghanske hjerter og sjeler med rå militær kraft. «Vi har systematisk overvurdert vår egen styrke og like systematisk undervurdert afghanernes egen kapasitet», sier han. Stewart er blant dem som argumenterer for troppereduksjon, og det er synspunkter han har framført i møter med Hillary Clinton og spesialutsending Richard Holbrooke.

OM HAN BLIR hørt? Hans egen oppfatning er omtrent slik: «Det er som om de kommer til meg og sier 'Jeg skal kjøre bilen min utfor et stup, og lurer på om jeg bør bruke sikkerhetsbelte?' Og jeg sier 'Jeg synes ikke du bør kjøre utfor stupet'. Og de sier 'Nei, nei, det spørsmålet er allerede avgjort, spørsmålet nå er om sikkerhetsbeltet'. Og jeg sier 'du bør bruke belte'.» Når beslutningstakere i etterhånd sier de har konsultert ham, så har det skjedd etter at deres viktigste valg for Afghanistan-strategi er tatt. Hvis også Obama har tatt det valget, kan en løsning i Kabul sitte betydelig lenger inne enn helsereformen. Og den vil ha krutt i seg til å sprenge hans ettermæle i fillebiter.