Spiontiltalte Frode Berg for retten i Russland:

Saker som endte i dom­fellelse: 99,78 prosent

Tallene over domfellelser i Russland tegner et bilde av en ufeilbarlig påtalemakt. Det samme inntrykket kan du få av den norske påtalemaktens seiersprosent.

RETTEN I MOSKVA: I denne rettsbygningen i Moskva skal Frode Bergs skjebnes avgjøres. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
RETTEN I MOSKVA: I denne rettsbygningen i Moskva skal Frode Bergs skjebnes avgjøres. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

MOSKVA / OSLO (Dagbladet): I 2017 ble det tatt ut 698 616 tiltaler i Russland. 697 054 av dem endte i domfellelse. Det vil si at 99,78 prosent av alle saker som ble ført av den russiske påtalemakten dette året, endte i en domfellelse.

I Norge var den samme prosentandelen 93,52 i 2017.

Selv om tallet i Norge kan virke høyt, ligger det en enorm forskjell i de få prosentpoengene som skiller Norge fra Russland. Men på flere områder er årsakene bak de høye tallene de samme.

Forseelser

Både i Norge og Russland utgjør mindre alvorlige lovbrudd, den største andelen saker, forteller Håvard Bækken, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier.

FENGSLET I MOSKVA: Frode Berg (62) sitter fengslet i Moskva anklaget for spionasje. Her er han i tingretten tidligere i saken. Berg ble pågrepet av det russiske sikkerhetspolitiet FSB i Moskva 5. desember. Video: Henning Lillegård Vis mer Vis mer

Men der en del andre land oftere gir påtaleunnlatelse for mindre alvorlige lovbrudd, har Russland en tradisjon for å ta dem til domstolene.

- Det gjør at man får mange enkle saker som produserer domfellelser på løpende bånd. Den store mengden av slike saker, trekker prosentandelen opp, sier Bækken.

SPIONSIKTET: Advokat Ilja Novikov og Frode Berg i Moskva byrett i fjor. Foto: Sergej Grachev / Dagbladet Vis mer Vis mer

Han har tidligere forsket på ulike trekk ved den russiske rettsstaten, og understreker at han i denne saken uttaler seg på generelt grunnlag.

Et annet fellesstrekk ved systemene i Norge og Russland er forberedelsene påtalemyndigheten gjør før en sak skal opp for retten.

- Etterforskningen skal være grundig og tiltalen veldig trygg før man i det hele tatt tar ut tiltale, sier Bækken.

Dette er de formelle årsakene. I Russland spiller en rekke uformelle årsaker inn i hvordan systemet fungerer, forklarer seniorforskeren.

«Selektiv rettshåndhevelse»

Bækken har tidligere forsket på det han kaller «selektiv rettsanvendelse».

MØTTE ADVOKATEN: Den spionsiktede nordmannens svigerinne, Gry Nilsen Aakers møte advokat, Ilja Novikov. Video: Malene Storrusten / Dagbladet Vis mer Vis mer

Når noen tar i bruk det formelle systemet selektivt - lovverket, påtalemyndigheten og/eller domstolene - for å straffe noen av personlige grunner er det et uttrykk for selektiv rettshåndhevelse.

En slik grunn kan for eksempel være kritikk av myndighetene framført av en opposisjonell. Det kan også være mye annet.

- Det finner sted på alle nivåer i rettsstaten i Russland. Fra det føderale og ned til regionalt og lokalt nivå. Dette er utbredt, og skyldes at det er manglende skiller mellom rettsaktører, politiet og maktpersoner. Det kan være så banalt at du kjenner noen i politiet, og får vedkommende til å starte en undersøkelse av noen du ikke liker, sier Bækken.

Det blir også brukt av myndighetene selv, og muliggjøres ofte av svake lover.

- Det er en grunnleggende ubestemthet som ligger i mange lovtekster, som gjør at den kan anvendes i ekstremt mange tilfeller, sier Bækken.

Større, flere, bedre

Forskjellen fra før og etter at Russlands president Vladimir Putin tok over makta i år 2000, er tydelig også i det russiske rettssystemet. I løpet av hans første to perioder som president reformerte han det russiske rettssystemet.

Putin, selv utdannet jurist, økte antall domstoler og innførte et nytt system med lokale domstoler med begrenset jurisdiksjon, ifølge Bækken.

Tiltakene tok sikte på å øke tilliten til rettssystemet.

- Han gjennomførte også en rekke tiltak for å øke prestisjen til dommere og rettssystemet for øvrig, og forbedret særlig evnen til å gi befolkningen juridisk rettferdighet på lavere nivåer. Han økte også lønningene til dommerne dramatisk, sier Bækken.

Og mye ble bedre, men de siste åra har framgangen enten stanset eller stagnert. Samtidig som Putin faktisk bygget opp rettssystemet slik at det kom folk til gode, styrket også systemet hans egen posisjon.

- Det ble gjort tiltak som ikke svekker sentralmyndighetene, snarere tvert imot.

Løsning på «bakrommet»

Det er dette systemet 63 år gamle Frode Berg, tiltalt for spionasje mot den russiske føderasjonen, skal gjennom. Det er i dette systemet saken mot den pensjonerte grenseinspektøren, som ble pågrepet i Moskva 5. desember 2017, skal få sin formelle slutt. Og det er i dette systemet ingen har blitt frikjent for spionasje siden år 2000, ifølge Bergs norske advokat, Brynjulf Risnes.

- Vi advokatene vil gjøre alt vi kan langs de formelle sporene, først å få så lav straff som mulig. Når man har oppnådd det man kan der, handler det videre om soningsoverføring eller benådning, sa Bergs norske advokat Brynjulf Risnes til NTB i forrige uke.

- Men tradisjonelt ser vi at denne typen saker ofte løses gjennom uformelle avtaler mellom statene. Det ville vært sensasjonelt hvis det ikke var kontakt i hemmelighet. Det har det helt sikkert vært, utdyper han.