Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Saksøker Norge

Familiene til ofrene etter NATOs bombing av Serbia krever erstatning av Norge og 16 andre NATO-land etter krigen mot Jugoslavia.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er riktig at Norge er ett av landene som er saksøkt. Det er ennå ikke avklart om domstolen kan behandle saken. Derfor har vi foreløpig ingen kommentar til søksmålet, sier pressetalsmann Tormod C. Endresen i utenriksdepartementet til Dagbladet.

16 sivile drept

De serbiske familiene har gått til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg med saken. De er alle etterlatte etter de 16 sivile serberne som mistet livet da NATO-fly bombet en serbisk TV-stasjon i Beograd i april i fjor.

Nå vil de ha rettens vurdering på om NATO handlet ulovlig og brøt menneskerettighetene ved dette angrepet. Organisasjonen Amnesty International har allerede beskrevet dette angrepet som en krigsforbrytelse.

Saken blir ført av en gruppe britiske og amerikanske advokater. En av dem, briten Tony Fisher, sier til BBC at NATO har brutt to artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Den ene dreier seg om menneskets rett til liv og den andre om talefriheten.

- Krigsforbrytelse

I rapporten fra Amnesty som ble offentliggjort i forrige måned, heter det at NATOs militære ledere ikke tok nok hensyn til muligheten for sivile ofre da de plukket ut de ulike bombemålene. Angrepet på TV-stasjonen beskrives i denne rapporten som et «alvorlig brudd på krigens lover» og en «krigsforbrytelse».

Haag-domstolen

Den jugoslaviske regjeringen i Beograd har i et annet søksmål stevnet NATO-land for den internasjonale domstolen i Haag. Det gjelder de NATO-land som deltok militært i krigen mot Jugoslavia. Men verken Norge eller Danmark ble stevnet. Samtidig har USA og Spania avvist hele saken, fordi disse landene ikke godtar at Haag-domstolen kan behandle denne type saker.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media