Saksøker staten for 55 millioner

Forsikringsselskapet Vesta saksøker staten og Jernbaneverket for 55 millioner kroner etter Åsta-ulykken. Etter all sannsynlighet vil ansvaret for ulykken for første gang bli prøvd for retten i løpet av året.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sårene etter tragedien på Åsta har fått gro i det stille det siste året. Nå ligger alt an til at de må rives opp igjen. Med mindre noe helt spesielt skjer, må alle sider ved ulykken på nytt fram i lyset.

Denne gangen foran dommerne i Sør-Østerdal tingrett.

55 millioner

4. januar 2000 kolliderte to persontog på Rørosbanen ved Åsta. 19 mennesker omkom. En regjeringsoppnevnt kommisjon pekte på manglende sikkerhetsstyring i Jernbaneverket som det som gjorde ulykken mulig. Påtalemyndigheten ila Jernbaneverket 10 millioner kroner i bot.

Vesta forsikret NSB og har utbetalt 55 millioner kroner i erstatninger til de etterlatte og overlevende og for å dekke NSBs tap av togmateriell og utgifter i forbindelse med ulykken. I januar i fjor sendte Vesta et krav på over 50 millioner til staten ved Samferdselsdepartementet, som eier Jernbaneverket.

Siden den gang har Vesta og regjeringsadvokaten vært i dialog om kravet, men har ikke kommet noe nærmere hverandre. Jernbaneverket nekter for at de er økonomisk ansvarlige for erstatningene etter ulykken, selv om de klart fikk ansvaret i kommisjonens rapport.

25. mars sendte Vesta en stevning til Sør-Østerdal tingrett, der de krever over 55 millioner kroner av staten.

Plassere ansvaret

- Bakgrunnen for Vestas regresskrav er konklusjonene i rapporten til den regjeringsoppnevnte granskingskommisjonen, som konkluderer med at det er Jernbaneverket som har ansvaret for at Åsta-ulykken kunne skje, sier Ingrid Holm Svendsen, informasjonsdirektør i Vesta.

- Jernbaneverket ble jo også ilagt en foretaksbot på 10 millioner kroner av påtalemyndigheten for manglende sikkerhetsstyring. På denne bakgrunnen mener vi det er både rett og rimelig at Jernbaneverket også dekker de økonomiske kostnadene knyttet til menneskelige og materielle tap og skader etter ulykken. Vi ønsker med dette å plassere det erstatningsmessige ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos Jernbaneverket, sier Holm Svendsen.

Dersom saken nå kommer opp for retten, betyr det at alle sider ved Åsta-ulykken må prøves. For å vinne fram med sitt krav må Vesta bevise at ansvaret for ulykken ligger hos Jernbaneverket.

Retten må se de samme bevisene og høre de samme vitnene som regjeringskommisjonen og politiet i Østerdalen hørte under sine etterforskninger.

Vesta varsler at de vil begjære befaring på åstedet og rekonstruksjon av ulykkens hendelsesforløp, og at de vil innkalle en rekke sentrale vitner i saken.

Grønt eller rødt

På ny vil spørsmålet om det nordgående lokaltoget fra Hamar til Rena kjørte mot grønt eller rødt signal minutter før ulykken, reises. Vesta vil i retten anføre at toget kjørte mot et feilaktig grønt signal, og at dersom det er tvil om signalet var grønt eller rødt, må tvilen ramme Jernbaneverket.

Jernbaneverket hevder på sin side at det nordgående toget kjørte på rødt, og at de forholdene etaten er bøtelagt for, ikke er den utløsende årsaken til ulykken.

Retten må ta stilling til disse spørsmålene før den kan avgjøre søksmålet, og det er en vanskelig oppgave. Den regjeringsoppnevnte kommisjonen fant ingen tekniske bevis som tydet på at lyset var grønt, men kunne på grunn av signalsystemets oppbygging ikke utelukke at et feilaktig grønt signal kunne forekomme.

Ferdsskriveren om bord viser at togføreren kjørte toget som normalt, som om han hadde fått grønt signal på Rudstad stasjon. Ingen har heller kunnet forklare hvorfor lokføreren kjørte fra stasjonen noen minutter før tidspunktet som er angitt i rutetabellen.

I år

Vesta har utbetalt over 14 millioner i erstatninger til overlevende og pårørende av de drepte. NSB har fått snaue 30 millioner i erstatning for de to totalødelagte togsettene. Om lag 11 millioner har gått til erstatning for utgifter til transport og opprydding og tap av inntekter NSB har hatt etter ulykken.

Dette er penger Vesta vil ha tilbake fra Jernbaneverket.

Den eneste muligheten for at Åsta-saken ikke havner i retten, er at partene inngår et utenomrettslig forlik før saken kommer opp. Ingen av partene utelukker muligheten, men sjansene er særdeles små. Partene har tross alt forsøkt å forhandle i over et år.

Sorenskriver Nils Dalseide ved Sør-Østerdal tingrett kunne i går ikke si når saken kan komme opp.

- Vi har mottatt stevningen, men må vente til vi får tilsvar fra staten før vi kan si noe om et tidspunkt for rettssaken. Dersom partenes jurister klarer å sette av tid, behøver det ikke vare lenge før saken kan komme opp. Det er ikke usannsynlig at det blir i år, sier sorenskriveren.

Regjeringsadvokaten hadde i går ikke mottatt stevningen fra Vesta, og assisterende regjeringsadvokat Bård Tønder ville ikke kommentere saken.

Heller ikke Jernbaneverket vil kommentere saken.

19 DREPT: 19 mennesker omkom på Åsta da to tog kolliderte 4. januar 2000.