Saksøkte Star Wars-kunstner for 172 millioner

Krangler om kopier er ikke uvanlig, og kan bli veldig dyrt.

Strid: Den ikoniske Stormtrooper-hjelmen fra Star Wars. Lucasfilm med George Lucas (bildet( har forsøkt å forhindre Andrew Ainsworth i å selge kopier av kostymet på Internett. Foto: Winslow Townson
Strid: Den ikoniske Stormtrooper-hjelmen fra Star Wars. Lucasfilm med George Lucas (bildet( har forsøkt å forhindre Andrew Ainsworth i å selge kopier av kostymet på Internett. Foto: Winslow TownsonVis mer

(Finansavisen.no): - Det finnes en rekke eksempler på at noen krenker andres opphavsrettigheter, sier advokat Martin Berggreen Rove i Selmer.

Han er nylig kåret til en av Norges beste innen immaterialrett.

- At kunstneren selv beskyldes, er nok ikke så vanlig. Det finnes likevel noen kjente og nyere eksempler, knyttet til en Star Wars-hjelm og til den ikoniske Love-skulpturen av Robert Indiana, sier Rove.

Kan bli smeltet om

Andrew Ainsworth som laget den opprinnelige Stormtrooper-hjelmen til Star Wars-filmen, ble saksøkt av Lucasfilm. Kravet var på 20 millioner dollar, eller rundt 172 millioner kroner.

Lucasfilm hevdet at Ainsworth hadde solgt hjelmer basert på den opprinnelige modellen. Kunstneren vant frem, i den forstand at han kan selge hjelmen i alle land, unntatt USA:

Det var ikke gitt at han skulle vinne:

«99 prosent av alle juridiske rådgivere sa «bare glem det». Store penger vinner alltid. Men vi mente virkelig at ingen kan stoppe deg fra å være den kunstneren du er», sa Ainsworth, ifølge TechTimes.

Lite love

Robert Indiana, som laget en skulptur ved å plassere bokstavene i Love oppå hverandre, ble saksøkt rett før sin død.

Morgan Art Foundation hevder at Indiana krenket offshorefirmaets rettigheter, og påsto at de eide Love, Amor og Yale.

- De helt overordnede prinsippene om opphavsrett og avtalerett i USA og Norge er nokså like. Den klare hovedregelen er den som har laget kunstverket, har opphavsretten til et kunstverk – for eksempel en skulptur. Det å kjøpe et eksemplar av en skulptur i seg selv, gir som utgangspunkt kun rett til det eksemplaret og ikke til opphavsretten, sier Rove.

Likevel fins det eksempler på at kunstneren gir fra seg rettighetene:

- Kunstneren kan også overdra opphavsretten til andre ved klare avtaler. I særskilte tilfeller kan også en overdragelse innfortolkes på grunn av omstendighetene rundt utarbeidelsen av kunstverket.

Flom av kopier

Tommy Sørbø er kunsthistoriker og forfatter. Han har blant annet skrevet «Norges kunsthistorie, en kladd».

- Innenfor grafikk og foto har det lenge vært en diskusjon om kopier, for hva er reproduksjon? Hva kan kunstneren tillate seg?

Han mener vi kommer til å se stadig flere og bedre reproduksjoner av alle typer kunstverk.

- Snart kan man reprodusere hvilken som helst gjenstand tredimensjonalt, blant annet ved hjelp av 3D-skannere. Hvis man har originalen av «Skrik» av Munch, vil man i prinsippet kunne lage et maleri som ser og føles ut som originalen.

Sørbø forteller at man allerede i dag kan skanne malerier, slik at man kan få fram hele strukturen, og dermed kunne gjenskape dem tredimensjonalt.

- Et kunstverk vil etter hvert kunne reproduseres hundre prosent likt det du hadde, og da vil spørsmålet om hva som er kopi og hva som er original bli advokatmat så det holder, sier Sørbø.

70 års frist

Hovedregelen er at åndsverket er beskyttet i hele kunstnerens liv og 70 år etter kunstnerens død. Etter den tid kan andre i prinsippet lage kopier, uten å betale vederlag og uten å be om tillatelse.

Dette gjelder nå i prinsippet Munchs kunst og Vigelands skulpturer, men Oslo kommune har blant annet jobbet med å sikre varemerkerettighetene til de mest kjente bildene av Munch.

Andre økonominyheter:
Bygård ga «lottogevinst»
Testet: Nye BMW 3-serie