Salmans aften

Den fatwa-dømte indiske forfatteren var frontfigur i kampen for ytringsfrihet, nå lever han glamorøst i New York

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Denne kvelden er han tilbake i sin gamle rolle. Foran en helt fullsatt sal på Det franske instituttet i New York snakker Salman Rushdie om ytringsfrihet og viktigheten av internasjonal litterær utveksling. Vi har stått i kø i det iskalde marsværet for å høre Salman, Walter Mosley og den unge nigerianeren Chris Abani. Det styggværet er ikke skapt, som kan skremme vekk New Yorks litterære publikum. Salman Rushdie er president i den amerikanske PEN-klubben som står bak kveldens arrangement.

DØDSDOMMEN

over Salman Rushdie ble utstedt av Irans ayatolla Khomeini i 1989 for hans blasfemiske «Sataniske Vers». I ett tiår levde han med sverdet over hodet. Salman Rushdie ble frontfiguren i 1990-tallets kamp for ytringsfrihet. Hans tunge øyelokk ble selve symbolet på at det fortsatt var nødvendig å kjempe for det frie ord.

Derfor er det litt rart, innrømmer jeg, når navnet hans nå oftest nevnes sammen med Oscar de la Renta, Karl Lagerfeld og Diane von Furstenberg. Moteskapere og glamorøse jetsettere alle sammen. Årsaken til Salmans deltakelse i dette selskapet er hans forhold til modellen Padma Lakshmi.

Ifølge The New York Times' referat fra den årlige moteuka her i byen i forrige måned, holdt forfatteren ut paparazzienes blitzer, mens Padma draperte seg selv rundt hans skuldrer slik at hennes tyggegummistore diamantring skulle synes. Padma Lakshmi er en stjerne på motehimmelen, hun er i tillegg TV-kokk og har noen teaterroller. Hun var årsaken til Salman Rushdie i 2000 flyttet fra London til New York.

Salman selv ser ikke så trøtt ut lenger, han har for lengst operert vekk sine tunge øyelokk.

DEN SISTE

boka hans er «Step across this line» som er en samling av hans prosa i fatwa-perioden. Før det utga han romanen «Fury» fra New York.

Ei bok som stort sett fikk dårlig kritikk. I Newsweek skrev David Gates:

- Det som virkelig gjør «Fury» til en ubehagelig opplevelse, er dens dødelig illeluktende språk.

Men det skal han ha, Salman Rushdie. To måneder etter 11.9.2001 tok han et oppgjør med den politisk korrekte ideen at terrorangrepene ikke hadde noe med islam å gjøre.

- Dersom terrorismen skal bli slått tilbake, må den muslimske verden ta innover seg de verdslig-humanistiske prinsippene som ligger til grunn for det moderne, uten dette vil de muslimske landenes frihet fortsette å være en fjern drøm, skrev han i november 2001.

DET VAR EN

glede å se og høre Salman Rushdie på PEN-klubbens arrangement. På benkerad nr. 5 i Alliance Française på Manhattan den kvelden måtte jeg ta et ørlite oppgjør med egne fordommer. Forfatterens rett til å velge - enten det er samvær med moteløver eller glamorøs livsstil i New York, er jo nettopp hva åpenhet, frihet og toleranse handler om.