Oslo:

Saltbruken har eksplodert: - Ingen gode alternativer

Tross bred politisk enighet om at veisaltingen må ned, har pilene i Oslo kommune pekt motsatt vei de siste åra.

SALTFJELL: Veisalt på Filipstadkaia i Oslo, som blir brukt til å strø gatene i hovedstaden. Her fotografert i 2019. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
SALTFJELL: Veisalt på Filipstadkaia i Oslo, som blir brukt til å strø gatene i hovedstaden. Her fotografert i 2019. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert

Veisaltingen i Oslo kommune har eksplodert det siste tiåret.

Tall fra Bymiljøetaten, omtalt av NRK i 2019, viste at den var mellom fire- og femdoblet siden vintersesongen 2011/2012 - på tross av bred politisk støtte i bystyret til utfasing.

Siden har bruken økt ytterligere.

Fra 26 303 tonn i vintersesongen 2018/2019 har kommunen hittil i år brukt 30 196 tonn salt på det kommunale veinettet.

- Slik det foreligger per dags dato ser ikke Bymiljøetaten at det er mulig å utføre vinterdrift i Oslo, med dagens krav til framkommelighet og trafikksikkerhet, uten et kjemikalie. Per dags dato foreligger det ikke noen gode alternativer til dagens veisalt, skriver seksjonssjef i Bymiljøetaten, Joakim Hjertum, i en e-post til Dagbladet.

HJERTESKJÆRENDE: Til tross for den prekære situasjonen i Ukraina tar enkelte på seg ansvaret for å spre julestemning til folket. Video: Storyblocks, AP & Twitter. Reporter: Magnus Paus Vis mer

Bar vei-standard

Dagbladet har hentet inn tall for saltbruk i Oslo kommune for hvert år siden 2019. Den fordeler seg slik:

  • 2019: 31 178 tonn
  • 2020: 17 227 tonn
  • 2021: 34 441 tonn
  • 2022: 30 196 tonn

Bymiljøetaten forklarer den omfattende saltbruken med et politisk ønske om særlig høy standard på et prioritert veinett, for å fremme gange og sykkel som framkomstmidler også i vintersesongene.

- For å sikre en trygg og forutsigbar framkommelighet, har det blitt bestemt en bar vei-standard på et definert veinett, skriver Hjertum.

Kollektivtrafikken spiller også en rolle. Han forklarer at snø og is i trikketraseer kan medføre avsporinger og skader på trikkene, og at bussene på hovedveinettet ikke kan benytte kjetting eller piggdekk.

- For å ivareta trafikksikkerhet for kollektivreisene saltes alle hovedveier, skriver han videre.

Også andre veistrekninger med stor trafikk eller høy andel tungtransport, samt utvalgte bakker, saltes for å sikre framkommelighet og trafikksikkerhet.

Prosjekt gjenopptas i 2023

Veisaltingen har negative konsekvenser for naturen, og fører til rustskader på blant annet biler og bruer.

Statens vegvesen har derfor som mål at det skal brukes så lite salt som mulig, men samtidig oppnås best mulig kjøreforhold.

- Salting er ofte nødvendig for både trafikksikkerheten og fremkommeligheten, men vi er i utgangspunktet kritiske til omfanget og mengden salt som brukes, sier pressesjef i Naf, Ingunn Handagard, til Dagbladet.

Hun viser til de uønskete konsekvensene for naturen, samt rusten den medfører på biler, som igjen gå ut over trafikksikkerheten.

Får å begrense saltbruken har Oslo kommune blant innført krav om saltmetode og mekanismer som skal sikre at ingen skal tjene penger på at det saltes mer.

VEISALT: Oslo kommune har innført en bar vei-standard på et prioritert veinett. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
VEISALT: Oslo kommune har innført en bar vei-standard på et prioritert veinett. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer

Det er også gjennomført et prosjekt der vanlig veisalt, natriumklorid, ble erstattet av natriumformiat, som skal være mer miljøvennlig.

Miljøeffektene ble målt av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Forskerne konkluderte med at natruimformiat kan være et godt alternativ til natriumklorid, men det var ikke entydig.

- Når det gjaldt driftserfaringene, kan de oppsummeres med at produktet krever stor omlegging av driftsregimet for å virke. Det var små marginer mellom suksess og fiasko. I tillegg er produktet meget kostbart i innkjøp, en merkostnad som ikke tas inn i reduserte saltmengder eller antall tiltak, heller tvert imot, skriver Hjertum.

Prosjektet har vært lagt på is de siste åra, men skal gjenopptas i 2023.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer