Såmannens korn

Svein Ludvigsen er kystens såmann. I Hasvik høster folk for harde livet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FISKERIMINISTER Svein Ludvigsen ønsker å bli husket som kystens «såmann». Sorry Svein, mens du sår, hører jeg stadig oftere at du i stedet - med bitende ironi - omtales som kystens «ransmann». Noe av forklaringen er dette: Hasvik kommune, for eksempel, vil selge arvesølvet, aksjene i kraftselskapet, for å skaffe penger. For å bygge sykehjem? Nei. Skoler? Ikke det heller. Hva skal de med pengene? De vil kjøpe kvoter til fiskerne sine i en kommune som har mistet halvparten av fiskeflåten på uhyggelig kort tid, mens fiskebrukene er konkurs. Nå kjøper lokalpolitikerne kvoter som, ifølge fiskeriminister Ludvigsen, fremdeles er hele folkets felleseie. Pussig det, for når Hasvik nå går ut på det åpne kvotemarkedet og handler, så påstår de hardnakket at det er en tidligere nasjonal fellesressurs de kjøper tilbake. Det er åpenbart at dette dreier seg om en norsk kysttragedie, iscenesatt av Bondevik-regjeringen, med ryggdekning fra rederne i Norges Fiskarlag, der formannen og premissleverandør Reidar Nilsen har adresse i Hasvik, av alle steder. Han har en stor del av æren for at det nå er markedet som fordeler fiskekvoter i Norge, og ikke myndighetene.

DENNE POLITIKKEN, som har som konsekvens at store deler av kystbefolkningen mister retten til å høste av lokale ressurser, er for øvrig stilltiende akseptert av KrF-ledelsen, som på sitt landsmøte nylig tok et liksomoppgjør med privatiseringen av fiskeressursene. Hvor dumme tror egentlig KrF at kystens folk er? Hvor var Dagfinn Høybråten da torsken endte opp som privat eiendom for et fåtall kvotebaroner? Ingen har registrert KrF-lederen i høylytt meningsutveksling om torsk med Ludvigsen.

SAMRØRET MELLOM næringsaktører og fiskeribyråkratiet ville i andre sektorer av samfunnet blitt oppfattet som et demokratisk problem. Et eksempel: Nylig ble den norske havfiskeflåten tildelt evigvarende kvoter. Det var Kjell Inge Røkke og daværende Norway Seafoods som tok initiativet, med støtte fra Fiskebåtredernes Forbund. Et omfattende lobbyarbeid ble utført, Svein Ludvigsen besluttet at saken skulle utredes. Det offentlige utvalget ble ledet av Røkkes gamle styreformann. Hva anbefalte han? Kvoter for milliarder til odel og eie, ja takk. Ble det vedtatt? Jepp. I statsråd i mars, uten stortingsbehandling. Og så, i april, bruker Ludvigsen få uker på å velsigne det største oppkjøpet av fiskerettigheter i norsk historie, når Røkke sikrer seg en rekke nye trålkvoter i Finnmark. Han kontrollerer nå personlig 10 prosent av fiskeressursene i landet. Eiermakten er redusert til en ren formalitet. Ludvigsen gir jo uansett «dispensasjon» fra regelverket, dersom det ikke allerede er endret i Røkkes favør.

DET BONDEVIK-regjeringen har gjort er å organisere en storstilt omfordeling av norske fiskeressurser. Ludvigsen vil ha flest mulig «ulønnsomme» båter ut av fisket, for å skaffe plass til de «lønnsomme». Men det Ludvigsens strategi i virkeligheten har skapt, er en uanstendig kvotekarusell med kystfolkets livsgrunnlag som innsats, hvor millionene løper løpsk. Fiskerne som i desperasjon kjøper opp kvoter for å delta i Ludvigsens «lønnsomme fiskerier», ender opp som gjeldsslaver. Ottar Brox har trolig rett i sin analyse: Om eksbanksjefen Ludvigsen hadde drevet banken sin i Tromsø slik han nå driver norsk fiskerinæring, så ville banken ha gått konkurs. Det som uansett er sikkert, er at Bondevik-regjeringens privatisering ikke har vært «lønnsom» for folk i Hasvik, noe som nylig framgikk av NRK P2s utmerkede radiodokumentar. Der hørte vi om fiskeren Kenneth på Sørøya, som bruker ei uke på å ta opp den vesle kvoten sin. Han har ikke penger - over en million kroner - til å kjøpe seg mer fisk, og fra Svein Ludvigsen er det ingen hjelp å hente. Samtidig er det nye Røkke-selskapet Aker Seafoods, Ludvigsens virkelige gullgutter, nå verdsatt til 2,4 milliarder på Oslo Børs. Der Kenneth er taperen, er Kjell Inge vinneren.

TIRSDAG TROPPER kystfiskerne opp i Oslo tingrett for å kjempe for retten til å utøve yrket. Svein Ludvigsen er den saksøkte. Kanskje støter fiskerne på yrkesbroren Kjell Inge på vei inn i retten. Storfiskeren er jo der i annet ærend. Kanskje kan han gi noen gode råd om hvordan småskalafiskerne kan bli lyttet til i maktens korridorer. Personlig har milliardæren Røkke sansen for det gode, frie liv i sjarken. Problemet er at denne livsformen snart er historie i kyststaten Norge. Hvis ikke Røkke, i egen høye person, dukker opp i en sjark på Oslofjorden. Som redningsmann, enda en gang.