Samaranch abdiserer

Juan Antonio Samaranch er født i Barcelona 17. juli 1920, og fyller således 81 år dagen etter at ny IOC-president er valgt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den 16. juli 1980 ble spanjolen Juan Antonio Samaranch valgt til IOCs 7. president. Valget fant sted i Moskva, hvor IOC holdt sin 83. sesjon rett før sommerlekene. På dagen 21 år senere «abdiserer» Samaranch og IOCs 112. sesjon velger ny president.

Det er liten grunn til å tro at valget av sted og dato for avslutningen av Samaranchs presidenttid er tilfeldig. Samaranch har hele sitt liv vært opptatt av regien rundt sitt eget liv - og de siste 21 år - rundt IOCs liv og virksomhet. Som IOC-president har Samaranch forlangt og fått oppmerksomhet fra konger og statsledere verden over. Internasjonale organisasjoner for statlig samarbeid innenfor politikk, kultur og vitenskap har latt Samaranch og hans «edsvorne menn» slippe til med sine velregisserte framstøt for å framheve IOCs fortreffelighet og umåtelige bidrag til å sikre verden en etisk høyverdig ungdom.

81 år

Juan Antonio Samaranch er født i Barcelona 17. juli 1920, og fyller således 81 år dagen etter at ny IOC-president er valgt. IOC-makten er legemliggjort i den lille spanjolen, som har transformert IOC fra doven, selvdyrkende, borgerlig selskapelighet til merkevareleverandør i megaklassen, bygd på og formidlet gjennom konstruerte kroppsbilder fra et grenseland sentrert om estetisk nytelse, rå kraft og fascinerende pine.

Kameleonen

Samaranchs bakgrunn som Franco-tilhenger og blåskjortekledd, framtredende høyreaktivist opp gjennom 60- og 70-årene er det lite å finne noe om unntatt i den britiske journalisten Andrew Jennings bøker fra 90-tallet. Samaranch prøvde å få Jennings stilt for retten da den første boken forelå i 1992: «The Lords of the Rings. Power, Money and Drugs in the Modern Olympics». Han lyktes ikke i å kneble Jennings, som gjennom 1998- 99 ble vitne til at IOCs moralske forfall ble demonstrert for all verden. Denne bekreftelse av Jennings beskrivelser og påstander gjorde Jennings til kultfigur blant kritiske sportsjournalister. (Arten finnes faktisk!)

Av enkelte av sine landsmenn ble Samaranch i 1976- 77 gitt tilnavnet «kameleonen», med henvisning til hans evne til å skifte retning og innhold i livet. Han kom seg ut av Barcelona og Spania takket være gode forbindelser og sin internasjonale erfaring. Den internasjonale erfaringen var bygd opp rundt idrett, og på hans IOC-medlemskap fra 1966. I 1977 fikk Samaranch tilbud om å bli ambassadør i Wien, men avslo. Han ønsket seg og fikk Moskva, som i hans framtidsperspektiv hadde en helt spesiell mening. I Moskva inngikk han et fruktbart samarbeid med sovjetiske ledere om forberedelsene til sommer-OL 1980. Mens han som Franco-tilhenger bekjempet kommunister som regimets fiender, ble kommunistene etter 1977 hans beste allierte på veien til presidentvervet i IOC.

Det er arven fra denne mannen Anita Defrantz, Un Yong Kim, Richard W. Pound, Jacques Rogge eller Pal Schmitt nå ønsker å føre videre - inn i en periode hvor IOCs legitimitet og hegemoni blir utfordret.

Av de fem presidentkandidatene bør to karakteriseres som seriøse lederkandidater: kanadieren «Dick» Pound og belgieren Jacques Rogge. Begge er 58 år, begge har olympisk utøvererfaring, solid akademisk bakgrunn og yrkeserfaring (Pound jurist og statsautorisert revisor; Rogge lege, ortopedisk kirurg), og begge har hørt med til den «indre sirkel», uten å ha tapt selvstendighet og integritet i en grad som virker foruroligende. Pound har imidlertid vært IOC-medlem 13 år lenger enn Rogge, og har utvilsomt hatt ansvar for de saksområdene som først og fremst har bidratt til IOCs maktposisjon: TV-rettigheter og marketing. Mens Pound har markert seg med høy grad av tydelighet og handlekraft, kan Rogge ut fra framferd og språkvalg mer betegnes som doldis, mer tilbaketrukket og forsiktig.

Hvem blir valgt?

Koreaneren Kim er 70 år, og har hatt politiske roller, eller vært ambassadør uten portefølje, siden 60-årene. Innenfor den begrensede rett kandidatene har til å drive valgkamp, har Kim lovet sine IOC-kolleger retten til å besøke søkerbyer gjeninnført under ham som president. Den fargede amerikanske juristen Anita Defrantz (48) blir omtalt som en lojal støttespiller for Samaranch, som stiller opp også som presidentkandidat for å ta brodden av kritikken mot mannsdominansen i IOC (13 kvinner, 109 menn). Ungareren Schmitt (58) har ambisjoner, men har neppe demonstrert de øvrige egenskaper vervet krever.

Hva blir utfallet? Det kommer helt an på hvilken logikk som rår i forsamlingen valgdagen. Pound har demonstrert forutsetningene bedre enn noen annen, kanskje for tydelig. Rogge kan bli foretrukket fordi han er mindre utfordrende og virker mer tilgjengelig. Et valg av Kim vil være en protest mot marginaliseringen av ordinære medlemmer, og tap av privilegier og redusert status etter Salt Lake-affæren. I tillegg vil et valg av Kim være en markering av at Europa og Nord-Amerika lenge nok har dominert IOCs indre liv og offentlige ansikt.

Valget regisseres som et personvalg, ikke et valg av deklarert politikk. IOC skal utad framtre med én stemme og én vilje. Den arven har Samaranch forsterket.