Samba for Bondevik

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Etter høstens budsjett-tango med troløse og stadig skiftende partnere, unner vi statsminister Kjell Magne Bondevik noen dagers rytmeskifte under hans rundreise til Chile, Brasil og Argentina. Bondevik reiser sammen med en stor næringslivsdelegasjon, for å styrke de norske forbindelsene med Latin-Amerika. Det er på høy tid at Norge forsøker å markere seriøs interesse på tilstrekkelig høyt politisk nivå i disse landene.
  • Tyngdepunktet i Bondeviks besøk ligger i Brasil, som spiller en avgjørende rolle for om krisen i de asiatiske økonomiene skal spre seg med full styrke til det amerikanske kontinentet. Det internasjonale pengefondet (IMF) og Brasil ble i november enige om en lånepakke på totalt 41 milliarder dollar. Brasil er nå nødt til å bruke deler av dette lånet, men samtidig har den brasilianske kongressen nok en gang greid å forkludre reformforslagene til den sosialdemokratiske presidenten Fernando Henrique Cardoso.
  • Forskjellene mellom den rikeste og den fattigste delen av befolkningen er større i Brasil enn noe annet sted i verden. Politikernes motvilje mot nødvendige reformer reiser ny tvil ved om det er mulig å unngå et finansielt og sosialt sammenbrudd i landet med 165 millioner innbyggere og verdens åttende største økonomi. Kombinasjonen av økonomisk betydning og sosiale spenninger gjør det nødvendig å føre en politisk dialog med Latin-Amerika som går ut over rent næringslivssamarbeid.
  • Den norske regjeringens plan for økt satsning i Latin-Amerika er full av gode intensjoner, men i praktisk politikk har den problemer med å komme seg forbi symbolstadiet. Den norske lånegarantien til Brasil er et skritt i riktig retning. Men vi kan ikke føre en troverdig politisk dialog med de nye demokratiene i Latin-Amerika ved fortsatt å dele ut rituelle gavesjekker til gatebarn. Slike bidrag bidrar til å vedlikeholde stereotyper og til å dekke over andre sosiale problemer, som for eksempel skjebnen til Brasils over fire millioner barnearbeidere, de som sørger for kaffe og appelsinjuice på europeiske frokostbord.