Stor forskjell: Det er store forskjeller i hvor mye folket i de tilsynelatende veldig like rekkehusene i sameiet Gørtz på Refstad i Oslo må ut med. Foto: Privat. 
Stor forskjell: Det er store forskjeller i hvor mye folket i de tilsynelatende veldig like rekkehusene i sameiet Gørtz på Refstad i Oslo må ut med. Foto: Privat. Vis mer

Sameiet i Oslo har nesten eksakt like store hus: Noen slipper eiendomskatt helt - andre må betale flere tusen

- Dette er noe vi får mange henvendelser om. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Huseiere i Oslo får for første gang i år eiendomsskatt - og for enkelte har skatteseddelen som nylig dukket opp i postkassa skapt forvirring og frustrasjon.

For eksempel er det stor forskjell på hva boligeiere i sameiet Gørtz på Refstad må betale - selv om de 48 selveide rekkehusene ser så godt som identiske ut fra utsiden, og er bygd samtidig.

Likevel betaler noen av huseierne i sameiet ingenting i eiendomsskatt, mens andre må betale inntil 3200 kroner årlig.

- Vi forstår ingenting

- Vi forstår ingenting, sier leder i sameiet, Laura Svenheim om forskjellene i skattleggingen.

Hun bor i Liljeveien 7C. Naboen som bor vegg i vegg, kjøpte ifølge Svenheim huset sitt for akkurat samme beløp, akkurat samtidig - men betaler 400 kroner mer enn Svenheim.

- Huset vis-a-vis meg betaler ingenting igjen, mens jeg må ut med 1800 kroner i året, sier hun.

Det var denne uken styremøte i sameiet, og forvirringen var stor. Svenheim sier de vurderer å klage.

- Får mange henvendelser

Problemstillingen er ikke ny for Irene Tanke, som er prosjektleder for innføring av eiendomsskatt i Oslo.

Hun vil ikke kommentere saken spesifikt, men sier at en forklaring kan være at eierne har rapportert inn ulike arealer og informasjon om eiendommene til Skatteetaten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Dette er noe vi får flere henvendelser om, og når vi går inn og ser, handler det i stor grad om at det er rapportert inn forskjellige verdier til Skatteetaten, forklarer hun.

I utgangspunktet er det bare P-rom, altså primærrom, som skal meldes inn til skattemyndighetene. Det betyr at et hus som ser helt like ut på utsiden, kan få beregnet sitt areal forskjellig fordi bruken av husene er forskjellig.

For eksempel skal ikke boder eller fyrrom/søppelrom meldes inn til Skatteetaten.

- Vi vet at det finnes eksempler på store forskjeller i P-romsarealer på tilsynelatende like hus, sier hun.

To forskjeller

Det er i de aller fleste tilfeller boligverdien fra Skattetaten, som huseierne har ansvar for å rapportere inn, som legges til grunn for eiendomsskatteberegningen i Oslo.

Det gjelder imidlertid ikke alle boligene i Oslo. I tilfeller hvor kommunen ikke har fått opplyst boligverdi fra Skatteetaten, må kommunen sende ut egne takstmenn for å foreslå en eiendomsskattetakst på boligene.

Det kan i seg selv også føre til forskjeller, fordi kommunen og Skatteetaten har forskjellig tilnærming til hvordan boligens verdi fastsettes.

Mens Skatteetatens boligverdivurdering tar utgangspunkt i P-rom (oppholdsrom), beregnes den kommunale taksten for eksempel ut fra bruksareal.

- Skattetatens modell benytter det arealet som boligeier har rapportert inn, i mange tilfeller ligger P-rom noe lavere enn bruksareal, forklarer Tanke.

Millionforskjell på beregningsmåter

En annen forskjell på de to beregningsmetodene, er at når Skatteetatens boligverdi legges til grunn, reduseres denne med 20 prosent før man begynner å beregne eiendomsskatt, mens det gjøres ingen slik reduksjon på eiendomskattetakstene som fastsettes av kommunen.

Det innebærer at disse eiendommene må betale eiendomsskatt kun hvis de har en boligverdi over 5 millioner kroner, siden kommunen har sørget for et bunnfradrag på 4 millioner kroner.

For eiendommer som har kommunal takst må alle boliger som overskrider dette bunnfradraget - altså alle boliger verdt over 4 millioner kroner - betale eiendomsskatt.

Den kommunale sjablongverdien som er utgangspunktet for å taksere boliger, er imidlertid justert for å ta hensyn til alle forskjellene som er nevnt over.

- Vil jevnes ut over tid

I tillegg gjøres det skjønnsvurderinger av for eksempel solforhold og utsikt på boliger som er takstert, mens det ikke gjøres slike skjønnsvurderinger på boliger som bare skatteberegnes på bakgrunn av tallene fra Skatteetaten.

Mens den kommunale taksten ofte ikke oppjusteres før etter ti år, justeres boliger som tar utgangspunktet i Skatteetatens tall, etter endringer i eiendomsmarkedet.

- Fordi det er forskjellige tilnærminger kan det gi forskjeller i utslag, men selv om det er helt likt i år, vil det da sannsynligvis bli jevnet litt ut over tid, sier Tanke, som oppfordrer folk til å klage hvis det er noe de mener er feil.

Hun opplyser at cirka 150 000 av eiendommene i Oslo har boligverdi fra Skatteetaten, mens ca 23000 ikke har det. Av disse må totalt 57000 betale eiendomsskatt i år.

Det er store forskjeller i hva huseierne i hovedstaden må ut med - og det er store geografiske forskjeller i Oslo, som er en av 356 norske kommuner som i 2016 skriver ut eiendomsskatt.

Av de 266 millioner kroner Oslo kommune venter å dra inn i år, kommer over 80 prosent av inntektene fra cirka 42 000 boligeiere i de fem bydelene Frogner, Nordre Aker, Nordstrand, Ullern og Vestre Aker, skriver Aftenposten.