Samer og svensker

Polakker kan mer enn å snekre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JUBILEUM. 1905. Stemningen er i ferd med å ta seg opp. Oslo er ferdig med oppussinga. Karl Johans gate er blitt både vakker og framkommelig. Endelig. Bjørka har fått grønne ører. Det er klare tegn på at vi nærmer oss både 17. mai og ikke minst 7. juni. Dagen da det langstrakte kongeriket kollektivt skal juble over våre prestasjoner de hundre år som er passert siden vi ble et selvstendig fritt land.

Før vi kommer dit, skal filosofer og andre tenkere analysere den unge nasjonens sjel. Et par punkter synes å peke seg klart ut i forhold til den konklusjon vi kan vente oss.

SAMER ER IKKE helt inne i det gode selskap, ennå. Urbefolkningen har riktignok sitt eget språk og folketing, men flagget vil vi ikke se noe av. I hvert fall ikke i 17. mai-toget, som tross alt skal vise seg fram for både storting og slott. Det har de som bestemmer i hovedstaden avgjort. Vi kan skjemmes så mye vi vil. Resultatet av analysen må bli at samene ikke er bra nok for den nysminkede tigerstaden.

Det er dessverre ikke bare urbefolkningen vi sliter litt med her i Den norske navle. Små historier om hverdagsrasisme sildrer som fint yr gjennom hverdagslivet. For eksempel har vi lest historien om Lidio som byttet navn til Nils - og fikk ny jobb med en gang. Bare et eksempel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

GJESP, GJESP. Vi er rike og kjedelige. I hvert fall ifølge den polskfødte forfatter og forsker Nina Witoszek. Hun har bodd her i landet en stund og underviser ved Universitetet i Oslo, dessuten mottok hun nylig Fritt Ords Pris. Det finnes altså polakker som kommer til dette landet med annet verktøy enn hammer eller hagehansker. Og som får jobb som betales etter lokalt nasjonalt regulativ.

I et intervju med Dagsavisen redegjør professoren for sine tanker om nasjonen i anledning hundreårsjubileet. Diagnosen er dessverre ikke særlig oppløftende for herr og fru Nordmann.

OLJE OG IDRETT er det vi har fått dreisen på de siste hundre åra, mener Witoszek. Dessuten er den aktive forsker av den oppfatning at nordmenn er best under mildt press. Ja, hvem er ikke det. Likevel. Diagnosen er at vi har alt , rent materielt. Men vi har mistet sjela underveis. Ekshibisjonisme og lettvintheter bringer oss til avgrunnens rand.

Kan hende har hun rett, men vi får nok godt følge på veien ned fra flere vestlige nasjoner som dyrker mammon og celebriteter.

HVA HADDE skjedd hvis vi hadde holdt oss til Sverige, det er kanskje noen som spekulerer på den tanken om dagen. Kombinasjonen Volvo, Abba og olje er pirrende. Kronprinsessan Victoria hadde vært vår alles framtidige dronning. Vi hadde sluppet fleskehandel og fyllearrest i Strömstad. Servitørimporten fra Sverige hadde opphørt.

Samtidig var jo ikke tida før skilsmissen helt uten problemer. Bare tenk på August Strindberg og Henrik Ibsen. To kompliserte menn fra samme union.

Men sjel, det hadde de.