SER MULIGHETER I NORD: Aili Keskitalo, sametingspresidenten, minner høflig om at det ikke er samene som tegnet grensene i nord. Hun har ingen sentimentale følelser for fylkesgrensa mellom Troms og Finnmark, i motsetning til mange andre finnmarkinger. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
SER MULIGHETER I NORD: Aili Keskitalo, sametingspresidenten, minner høflig om at det ikke er samene som tegnet grensene i nord. Hun har ingen sentimentale følelser for fylkesgrensa mellom Troms og Finnmark, i motsetning til mange andre finnmarkinger. Foto: Nina Hansen / DAGBLADETVis mer

Sametingspresidenten: - For oss er dagens grenser kompliserende

Vinterkrigen om Finnmark stormer videre. Mens fylkespolitikere trues på livet, er holdningen mer avventende på Sametinget.

KARASJOK (Dagbladet): - Det er jo ikke samene som har laget fylkes- eller kommunegrensene i utgangspunktet. For oss er dagens grenser kompliserende for samarbeid i regionen, sier sametingspresident Aili Keskitalo til Dagbladet.

Derfor er ikke Keskitalo på langt nær så skeptisk til en sammenslåing av Troms og Finnmark som andre krefter i landets nordligste fylke. Den folkelige motstanden i Finnmark nådde et foreløpig klimaks denne uka da Sagát-redaktør Geir Wulff åpnet for at Finnmark erklærer seg som en egen stat framfor å gå ned alteret med storebror Troms.

Keskitalo vil ikke høre snakk om et selvstendig Finnmark.

- Det der blir litt for dumt, rett og slett, er alt hun vil si om utspillet fra Wulff.

Drapstrusler i nord

Stortinget har vedtatt å slå sammen Troms og Finnmark ved tvang. 1. januar 2020 går de to fylkene sammen til én, diger region.

Ordskiftet har vært tøft. Cecilie Myrseth i Troms Ap forteller Dagbladet at enkelte finnmarkinger må roe gemyttene betraktelig.

- Når fylkesvaraordføreren i Finnmark får beskjed om at han burde vært drept, fylkesordføreren i Finnmark omtales som en nyttig idiot og fylkesrådslederen i Troms både kalles arrogant og sammenlignes med Hitler, så er vi så langt over hva som kan aksepteres som bare frustrasjon, sier Myrseth.

Det var fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech (Ap), som mottok drapstrusselen. Han forteller Dagbladet at det har vært et «ganske grovt» debattklima i Finnmark den siste tida som følge av sammenslåingsdebatten.

- Det er selvsagt lov å være mot sammenslåing, men debatten må være mer konstruktiv, sier Jensen Bech.

MOT EN FINNMARK-STAT: Aili Keskitalo er mot tanken om at Finnmark bør løsrive seg framfor å slå seg sammen med Tromsø. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
MOT EN FINNMARK-STAT: Aili Keskitalo er mot tanken om at Finnmark bør løsrive seg framfor å slå seg sammen med Tromsø. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Vil ha flere tjenester

Aili Keskitalo forteller Dagbladet at hun ønsker «færre grenser, ikke flere» i nord:

- Jeg er finnmarking, men den samiske tilhørigheten er enda sterkere for meg. Jeg er ikke like redd for at tjenestetilbud skal forsvinne ved en sammenslåing som mange andre finnmarkinger, sier Keskitalo.

Utover færre grenser, må sametingspresidenten innrømme at hun ikke forstår hva som blir bedre med en sammenslåing. Men hun er klar for å gi Finnmark og Troms kamp om tjenestetilbudet i det nye gigantfylket: Sametinget ønsker å flere oppgaver nå som funksjonene i nord først skal omrokkeres.

- Vi samer er jo en minoritet i Finnmark og i Troms, og når fylkene slås sammen, så blir vi en enda mindre minoritet. Vi står klar for å flytte flere oppgaver hit til Sametinget. Det nye storfylket må få mekanismer som sikrer at samene ikke mister, men øker, sin innflytelse, sier hun.

Lærer opp Oslo-folk

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) kaller regionreformen «en spasertur i bakvendtland». Hun reagerer på at Oslo-politikerne slår sammen Troms og Finnmark før det vedtas hva slags funksjoner det nye fylket skal bekle.

- Man har brukt tida på struktur, ikke på innhold. Det mener jeg er helt bakvendt, forteller hun.

Muotka er fra samme parti som sametingspresident Keskitalo, og hevder politikerne i Oslo mangler grunnleggende kunnskap om regionen de har bestemt seg for å endre for alltid.

- Jeg treffer ofte politikere i Oslo og må bruke veldig mye tid på å lære dem opp i ting som burde vært naturlig å vite om en så stor og viktig region som Troms og Finnmark. Og jeg er ikke alene her på Sameting om å tenke sånn. Det er langt fra Karasjok til Oslo.

BAKVENDTREFORM: Silje Karine Muotka (NSR) mener politikerne sør for polarsirkelen må lære seg å forstå Finnmark. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
BAKVENDTREFORM: Silje Karine Muotka (NSR) mener politikerne sør for polarsirkelen må lære seg å forstå Finnmark. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Krever lik fordeling

I Finnmark forøvrig er mange bekymret at man sitter ribbet tilbake med avtalen som nå ligger på bordet.

- Vi krever at fylkene møtes som likestilte parter ved forhandlingsbordet. Betingelsene Troms foreslår, vil sørge for en storstilt sentralisering av makt ut av Finnmark. Det kan vi ikke gå med på, sier Helga Pedersen i Finnmark Ap til Dagbladet.

Hun forventer at ansvar og funksjoner fordeles likt mellom de to fylkene, selv om innbyggertallet er vesentlig høyere i Troms.