KRITISK: Sametingspresident Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund) mener samisk språk og kultur har fått dårligere vilkår de siste årene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
KRITISK: Sametingspresident Aili Keskitalo (Norske Samers Riksforbund) mener samisk språk og kultur har fått dårligere vilkår de siste årene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Sametingspresidenten går i strupen på regjeringens politikk: - Resultatet er «systematisk diskriminering»

Når samer landet over feirer samefolkets dag i dag, skjer det i større politisk motvind enn på lenge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det mener sametingspresident Aili Keskitalo (NSR). Politikeren legger ikke noe mellom når hun skal beskrive utviklingen - og sier hun mener samisk språk og kultur har fått dårligere vilkår etter at landet fikk ny regjering.

Frp har flere ganger før de kom i regjering foreslått å kutte all særskilt støtte til samer i Norge.

- Det var betydelig skepsis i samiske miljøer til hva det vil innebære å ha Frp i regjering, samtidig har både Høyre og regjeringens støttepartier forsikret om at norsk samepolitikk ligger fast. Likevel mener vi budsjettutviklinga dokumenterer en aktiv nedbygging, sier Keskitalo til Dagbladet.

De siste to årene har pengepotten til samiske formål nemlig hatt en realnedgang, ifølge Keskitalo. Selv om Stortinget har bevilget mer penger i kroner og øre, spises veksten opp av lønns- og prisstigning. Og pengepotten vokser mindre enn andre samfunnsområder, mener sametingspresidenten.

- Vi har hatt realnedgang tidligere også, det vil si vekst som er under lønns- og prisstigning, men slike kutt som i 2015 og 2016 har vi ikke hatt siden 2001. Vi konstaterer at vi nå i 2016 er tilbake på 2012-nivå, og at det er systematiske skjevheter i bevilgningene til norske og samiske formål. Vi får ikke samme budsjettvekst som andre formål, vi får ikke delta i nasjonale satsingsområder, og man legger ned samiske tiltak uten å informere eller ha konsultasjoner med oss, med et pennestrøk i budsjettvedtak. Sametinget blir heller ikke satt i stand til å løfte områdene selv, sier Keskitalo. 
 
Byggekonflikter Hun sier regjeringens politikk oppleves som urettferdig og diskriminerende. Flere planlagte samiske byggeprosjekter henger dessuten i det blå - og skaper økt frustrasjon.

Blant dem er samisk VGS i Kautokeino. Skolen har flere ganger måttet stenge gymsalen på grunn av muggproblemer, men er likevel ikke renovert ennå. Forprosjektet var ferdig i år 2013, men regjeringen har bedt om at prosjektet revideres fordi det er for kostbart.

-  Vi mener en skole til 284 millioner, slik det ble foreslått i 2013, blir for kostbart i forhold til antall elever som vil bruke den. Vårt utgangspunkt er at det fortsatt skal bygges en ny samisk videregående skole i Kautokeino, men vi har bedt Statsbygg om å gå i dialog med skolen og sentrale samarbeidspartnere for å komme fram til hvilke justeringer som kan gjøres for å sikre et bredt og godt skoletilbud til en lavere pris, sier statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet i i en epost til Dagbladet.

Irritasjonen er dessuten stor over at kulturbygg samefolket har ønsket seg i mange år, fortsatt ikke er realisert. Ett av dem er det nasjonale sameteateret Beaivvas. Et annet er det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa i Nord-Trøndelag, som har vært planlagt utbygd siden 1980-tallet.

Der har den sørsamiske befolkningen ventet på penger til et sørsamisk museum siden 2011, noe de fortsatt ikke har fått. Den nye regjeringen har - i likhet med de rødgrønne før dem - ikke bevilget penger til bygging. Istedet bevilget de 3,5 millioner til en nedskalering av prosjektet. I mens holder de ansatte til i brakker, og den sørsamiske kulturens museale verdier holdes lagret i en natobunkers.

Keskitalo sier det oppleves som systematisk forskjellsbehandling:

-  Alle signaler vi får fra både regjering og Storting sier at «nå er det stopp med kulturhusbygging i Norge». Men når det gjelder norsk kultur er det plutselig ikke det likevel. Det oppleves rett og slett diskrimerende, som om vår kulturarv og kulturutvikling er helt uviktig, sier Keskitalo.

Kutt Den samiske befolkningen i Norge utgjør anslagsvis rundt 40000 personer. Majoriteten av dem er nordsamer. Det finnes imidlertid også flere minoritetsgrupper, som sørsamene i Midt-Norge og deler av Nordland, lulesamene i Troms og Nordland, og østsamene i grenseområdene til Russland i nord.

Keskitalo frykter særlig at regjeringens politikk skal ramme disse minoritetene, slik at de truede minoritetsspråkene og kulturen forsvinner helt.

Hun viser til at regjeringen blant annet vedtok å legge ned den sørsamiske skolen i Hattfjelldal i Nordland i fjor.  Keskitalo reagerer på at midlene ikke brukes til å styrke andre sørsamiske skoler.

- De tar inn igjen de midlene, så det er ikke sånn at man får et styrket tilbud på Snåsa, Røros eller kommunale skoler. Pengene blir bare borte, og det er veldig bittert all den tid sørsamisk er det mest truede språket, som man absolutt har behov for ressurser for å opprettholde, sier Keskitalo.

Samiske formål fikk i årets statsbudsjett 900 millioner kroner - og omtrent halvparten av disse pengene kan Sametinget disponere.

- Helt uenig Sameminister Jan Tore Sanner er ikke enig i at regjeringen driver diskriminering av den samiske kulturen, slik Keskitalo påstår.

- Jeg er helt uenig. Når man reiser spørsmålet om diskriminering, vil jeg vise til at vi har tatt tak i mange av de store og krevende sakene som skal bedre situasjonen for samene. Det handler om den nordiske samekonvensjonen, oppfølging av samerettsutvalget som har ligget helt siden 2007, og også samarbeid med sametinget om et utvalg som snart kommer med sin innstilling om hvordan vi kan styrke de samiske språkene i Norge, sier han.

Han påpeker at Sametinget over tid har fått økte bevilgninger - og sier bevilgningen det siste året er på om lag samme nivå som i 2015. I likhet med offentlige etater må imidlertid også Sametinget effektivisere sin drift, påpeker han.
 
- En oljepris som faller får konsekvenser for alle offentlige budsjetter, men vi legger opp til at sametinget skal sikres gode rammer, og mener vi har gjort det også i 2015 og 2016, sier Sanner.

Han påpeker at samer - i likhet med andre nordmenn - også har stor glede av generelle løft regjeringen gjør på for eksempel helseområdet.

- Det er ikke sånn at Frp har fått for mye gjennomslag, slik Keskitalo antyder?

- Regjeringen står samlet for regjeringens politikk, som har flertall i Stortinget. Frp var før i mot sametinget, men nå står vi sammen i regjering for en videreføring av rammene i samepolitikken. Faktisk har det aldri vært bredere enighet om politikken for samene enn det er nå, sier Sanner, som selv skal feire samefolkets dag på Geitmyra i Oslo i dag.