Samfunn i sjokk

Saudi-Arabia har forandret seg mer de siste 70 åra enn i løpet av de siste 13 århundrene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI ER I 1936. Amerikanske ingeniører kommer til den saudiarabiske utposten Dammam for å lete etter olje. De lokale beduinene skjønner ikke stort. «Kanskje de leter etter vann,» tenker de innfødte, og lar utlendingene bore i fred. Den 3. mars 1938 finner amerikanerne olje i Dammam. Oljefunnene sender sjokkbølger over beduinsamfunnet Saudi-Arabia. Inntil da bodde de i leirhus, med kameler som viktigste transportmiddel. Nå blir kamelene erstattet med amerikanske biler. Skyskrapere presser ned leirhusene.

DENNE UKA døde kong Fahd, 82 år gammel. Ikke noe land har endret seg så drastisk de åra han har levd som Saudi-Arabia. Så seint som i 1950 var Riyadh en sovende oaseby med 60 000 innbyggere. I dag rommer Saudi-Arabias hovedstad hele Norges befolkning, 4,5 millioner. For med oljen kom pengene og investorene. I Mekka og Medina, muslimenes helligste steder, ble det meste revet ned for å bygge nytt. Historien, tradisjonen, kulturen og miljøet ble ignorert. Gamle monumenter og hellige steder, som huset til profeten Muhammed, ble meiet ned til fordel for offentlige toaletter, parkeringshus, skyskrapere og gedigne shoppingsentre. -  Det er et samfunn i sjokk. Saudi-Arabia har nå en eldre generasjon, hvis kompetanse ikke kan brukes i dagens moderne samfunn, forteller Midtøsten-eksperten i Weekendavisen, Pernille Bramming.

SAUDIARABERNES sosiale liv er totalt endret på en generasjon. Legen og lederen for Riyadhs mest prestisjefylte øyeklinikk, Salwa al-Hazzaa, er et typisk eksempel på det. Hennes analfabete mor fikk Salwa som 13-åring. Som 19-åring hadde moren født Salwas fire søstre, og som 22-åring reiste hun og familien til USA. Her lærte moren å lese og skrive. Så sørget hun for at Salwa og søstrene fikk universitetsutdannelse. I dag utgjør nettopp kvinnene 58 prosent av de i alt 32 000 universitetsstudentene i Saudi-Arabia. Mange av disse prøver å bedre kvinnenes kår i det konservative hjemlandet. For selv om vi ikke tror det, har det skjedd forandringer på det mentale planet i Saudi-Arabia de siste år. Kjønnsatskillelsen mellom menn og kvinner praktiseres fortsatt, men færre og færre tror på den. -  Jeg pleier å kalle den for BMO, «black moving object». Det er et svært fordomsfullt bilde av oss. Det er også det bildet deler av det saudiske samfunnet ønsker å vise fram: de tror at kontrollen over kvinnene viser hvor gudfryktig samfunnet er. Vestlige kvinner gidder ikke å finne ut hvem vi egentlig er. Men ikke dyrk fordommene dere har mot kvinner i annerledes klær. Det viktigste må være å forstå hva vi er og gjør, sier sosiologen, forfatteren og samfunnskritikeren Fawziyah Abu-Khalid. Hun er med i et saudiarabisk råd som jobber for å bedre rettighetene til Saudi-Arabias kvinner.

HUN KJEMPER ingen enkel kamp. Mange saudiere liker ikke forandringene landet har gjennomgått. «Generasjon bin Laden» kalles gjerne de som vender ryggen til den moderne sivilisasjonen. For mens de høytutdannede, engelsktalende saudierne som Salwa ønsker framskritt, vil bin Laden og hans like ha Saudi-Arabia tilbake til profeten Muhammeds tid på 600-tallet. Mange vil bort fra moderniteten. -  Vi dras i to ulike retninger på en gang. Bakover og framover, forteller nevrologen Suad al-Yamani til The National Geographic.Foreløpig kjenner Vesten mest til den tradisjonelle og kvinneundertrykkende biten av verdens største oljenasjon. Men vi må ikke overse forandringene landet har gjennomgått de siste tiåra. Landets presse er bra, sett i Midtøsten-sammenheng. Fremdeles er det tabubelagt å kritisere kongehuset, men det høres stadig mer samfunnskritikk innad i Saudi-Arabia. -  Utviklingen vil fortsette i Saudi-Arabia. Men ser du på den ville utviklingen som landet har gjennomgått de siste 70 åra, gjør det kanskje ikke noe hvis ting går litt seinere de neste 70. Det er dette som har medført de mange voldsomme reaksjonene i landet, sier Midtøsten-ekspert Bramming.