Samfunn uten slark?

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil nedsette en overvåkingskommisjon. Det er bra.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FILMEN «De andres liv» handler om en overvåkingsstat som eksisterte midt blant oss, og som mange nålevende nordmenn i sin tid syntes var en god politisk løsning, og som mange av oss besøkte, kanskje uten å oppdage dens egentlige vesen som overvåkingsstat. Filmen avdekker dette i all sin gru: Et hemmelig overvåkingspoliti av 100 000 fast ansatte agenter og 300 000 informanter. Virksomheten var hyllet inn i et administrativt språk som ga det legitimitet. Overvåkingen skjedde i «folkets interesse». Folk som hadde «de andres» særtrekk ble innkalt til avhør, spionert på og aktivt bekjempet.

PÅ ALTFOR MANGE måter er Norge i ferd med å gå med godt humør inn i det samfunnet DDR-staten skapte. Vi har mer raffinert teknologi, selvsagt. Internett er kommet. Vi har mobiltelefon og elektroniske brikker og kort, der DDR måtte drive fysisk registrering med en hær av agenter. Men effekten er enda mer omfattende. Når EUs datalagringsdirektiv settes ut i livet, skal all telefontrafikk lagres en viss tid. Det gjelder vanlig telefoni, mobiltelefon og Internett. Om politi eller politikere skulle komme i en situasjon der de kan si at det er samfunnsmessig avgjørende - altså i «folkets interesse» - å finne ut hvem som ringte hvem på et tidspunkt da noe ble avslørt for noen som ikke skulle ha den informasjonen, så vil de kunne spore denne samtalen. Stakkars whistleblower - varsler - da. I virkeligheten står vi overfor noe som de ikke innførte i DDR: Folk som ikke er mistenkt for noe som helst, blir registrert.

MEN VI REGISTRERES allerede i dag. Går vi over Jernbanetorget i Oslo, over Torgalmenningen i Bergen eller krysser en sentrumsgate i Trondheim, så blir vi sannsynligvis videoovervåket. Bruker du en AutoPass-brikke ved passering av bomstasjoner eller et betalingskort på butikken, etterlater du elektroniske spor. Internett og mobiltelefoni er allerede nå lett å spore. Og dette gjør vi uten å tenke over hva det kan få for konsekvenser for oss, for de aller fleste er jo lovlydige og har lite å frykte.

VI HAR LOVGIVNING som skal begrense farene, men i Ei tid da politikk utformes i samsvar med tyngden ikke av de gode argumenter, men tyngden av de brede interesser, er det liten politisk oppmerksomhet om de farlige sidene av det som skjer. Datatilsynets Georg Apenes og hans folk roper stadig varsku og vinner også noen slag, men de taper åpenbart krigen. For det er så lett å argumentere for overvåkingssamfunnet når det kan ta banditter. Og overvåker du alt og alle til enhver tid, får vi kanskje det krimfrie samfunn. Men da er du også i et ufritt samfunn.

STILT OVERFOR disse perspektivene, er det bra at fornyingsminister Heidi Grande Røys griper Venstre-ideen om å nedsette en kommisjon til å vurdere de samfunnsmessige konsekvensene av den elektroniske overvåkingen. Får vi en kommisjon med et fornuftig mandat og kloke medlemmer, kan vi få en nyttig innstilling. Justisminister Knut Storberget har allerede vist at han har en liberal impuls i ryggen. For alt jeg vet har også fornyingsministeren det. Kanskje kan vi fortsatt beholde et samfunn som har litt liberal slark i leddene?