Samir (46) var en aktiv småbarnspappa med tre jobber.

Så var han på feil sted til feil tid.

Under masseskytinga i Oslo 25. juni ble han truffet av to kuler.

Han føler seg heldig som overlevde, men var ikke forberedt på den tøffe tida etterpå.

Samirs kamp tilbake til hverdagen

Publisert

- Jeg er en voksen mann på 46 år, som ikke tør å gå ut i trygge Norge.

Det brede smilet til Samir Alnahhal (46) glir raskt over i alvor når han forteller om natta som forandret alt. Arrene på hodet hans, krykkene og skinna han har rundt høyrebeinet røper bare litt av traumet han har vært igjennom.

For noen måneder siden var Samir en aktiv mann med god helse. Han sjonglerte tre forskjellige jobber, og var en livlig far som elsket å leke og herje rundt med døtrene sine.

Natta til 25. juni snudde alt.

Fredag 24. juni var det nydelig sommervær, husker Samir. Han var ferdig på jobb for uka, og lot seg overtale til å møte noen kompiser om kvelden.

Om bare en uke skulle han ta ferie. Denne sommeren hadde han gledet seg ekstra mye til, han skulle ta med seg døtrene Sara (5) og Bissan (3) til hjemlandet og Gaza for første gang.

Samir og kompisene gikk sammen fra sentrum og mot bussholdeplassen i Pilestredet for å dra hjem til en av dem.

Stemninga var god, de lo og skravlet, og bestemte seg for å stoppe på Hjørnets Grill Kebab for litt nattmat.

Klokka viste et par timer over midnatt da Samir tok seg en røyk utenfor gatekjøkkenet, som ligger mellom Per på hjørnet og London Pub.

Så smalt det.

- Jeg skjønte ingenting, men la hånda i bakhodet og kjente at blodet rant.

Samir ble skutt to ganger. Først i bakhodet, så i hofta.

I all hast ble han fraktet til Ullevål sykehus. Samir husker fortsatt blålysene, og at noen stilte ham mange spørsmål. På sykehuset renset de områdene der kulene gikk gjennom, og opererte beinet hans.

De to første døgnene etterpå var han i livsfare. Samir husker at legene sa han var heldig, at han kunne ha mistet livet av kula som gikk gjennom hodet hans.

Foto: Privat
Foto: Privat Vis mer

Fem dager seinere ble han flyttet til Rikshospitalet for enda en operasjon, før han ble fraktet tilbake til Ullevål. Her ble han værende som pasient i over en måned.

Arrene han har i hodet, krykkene og beinskinna er tydelige spor etter det Samir ble utsatt for den natta. Men han har også fått flere usynlige skader, som hørselstap, synsforstyrrelser, nummenhet, fokal hjerneskade og nerveskader.

Skader som skulle ha vært behandlet på Sunnaas sykehus. Men i stedet for å dra dit, valgte Samir å dra hjem da sykehusoppholdet ved Ullevål var over.

For de to små døtrene hans var veldig bekymret for pappaen sin.

- De trodde folk dro på sykehuset for å dø.

De mørkebrune øynene hans fylles av tårer når han snakker om barna sine. Samir tar en pause, tørker tårene, ser opp i taket. Trekker pusten godt før han fortsetter.

- Det var utrolig viktig for meg å få dem til å føle seg trygge. Så jeg dro hjem for å betrygge dem om at det kommer til å gå bra med meg.

Samir, som bor alene i en treroms leilighet på Romsås, hadde et sterkt ønske om å klare seg på egen hånd da han ble skrevet ut av sykehuset. Men etter et par uker hjemme, innså han at behovet for hjelp var større enn han selv ville innse.

- Det føltes fremmed og fjernt, det var tungt å være hjemme igjen.

46-åringen var plaget av intense smerter i hode og kropp, hadde lite matlyst, og var plaget av søvnløshet og mareritt. Han kjente mye engstelse, uro, og var redd for å gå ut av leiligheten alene.

Drøyt to uker etter hjemkomsten, ba Samir fastlegen sin om henvisning til traumepsykolog og rehabilitering.

- Jeg var utrolig redd. Selv om jeg visste at jeg var hjemme, kjentes det ikke trygt.

Dagbladet har vært i kontakt med Helsedirektoratet, og spurt om hva slags rutiner det er for oppfølging av ofre som Samir. De kommenterer ikke enkeltsaker, men svarer på generelt grunnlag.

- Psykologisk førstehjelp tar sikte på å redusere den første angsten som de traumatiske hendelsene har skapt, og legger til rette for fungering og mestring på kort sikt. Førstehjelpen legger ikke til grunn at alle overlevende vil utvikle alvorlige psykiske helseproblemer eller få langvarige problemer med å komme tilbake til et normalt liv.

Det skriver avdelingsleder i Helsedirektoratet, Jakob Linhave, i en e-post til Dagbladet.

- Tilnærmingen er derimot basert på en forståelse av at overlevende etter kriser, ulykker og katastrofer og andre som er rammet av slike hendelser, vil oppleve et bredt spekter av umiddelbare reaksjoner, for eksempel fysiske, psykologiske, atferdsmessige og åndelige, skriver han videre.

Både venner og døtrene besøkte Samir så ofte de kunne, og heldigvis ble tilværelsen hjemme bedre etter hvert. Likevel følte han at han ble straffet fordi han dro rett hjem fra sykehuset for å betrygge barna sine.

Samirs kamp tilbake til hverdagen

- Dersom jeg var klok nok og ikke tenkte med pappahjertet, hadde jeg dratt på rehabilitering med én gang og heller søkt om permisjon.

Medisinsk direktør Hilde Myhren ved Oslo universitetssykehus ønsker ikke å svare på hva som konkret har skjedd for Samir, men svarer på generelt grunnlag at alle pasienter vurderes individuelt utifra sykdomstilstand, opplevelse og symptomer som kan indikere behov for videre oppfølging.

- Vi forsøker å avklare behov i samråd med pasienten. Det er ikke alltid enkelt å si noe om prognose, og symptomer kan utvikle seg også etter utskrivelse. Dette kan fanges opp der det er avtalt en oppfølging i etterkant, sier hun.

- Dersom det ikke avtales oppfølging ved sykehuset vil pasienten som hovedregel henvises tilbake til fastlege.

Hjemme i stua si på Romsås, sitter Samir bevisst med høyre øre vendt mot oss, slik at han skal høre oss best mulig.

- Jeg fikk en veldig tøff beskjed for noen uker siden, forteller han.

Sakte snur han hodet til venstre. Han løfter hånda opp til venstre øre, blir stille i noen øyeblikk, før han alvorlig forteller at hørselen på dette øret sannsynligvis ikke kommer tilbake.

Samirs kamp tilbake til hverdagen

- Det er utrolig tøft, og ikke minst utfordrende å ikke ha hørsel på begge ørene når man jobber som tolk.

Framover må han bruke høreapparat til enhver tid.

Samir blir tydelig sliten i løpet av intervjuet. Men han har bestemt seg for at det er viktig for ham å fortelle historien sin.

- Man skulle tro det var lettere for meg å komme over det som skjedde, enn for andre som ikke har opplevd skyting før, sier han plutselig.

Samir er født og oppvokst i Gaza. Som liten ble han vant til at hverdagen var preget av skudd og eksplosjoner.

- Hvis det gikk en dag uten skyting eller bombing, var det nesten unormalt. Jeg og min familie levde som normalt, for vi hadde ikke sett noe annet.

De siste 15 åra har han bodd her i Norge.

- Da skytinga i Oslo skjedde, klarte jeg ikke å takle det. Plutselig var det skyting et sted det egentlig ikke skal være det.

Med unntak av døtrene og ekskona, har ikke Samir familie i Norge. De bor spredt rundt om i verden, men han har ofte videosamtaler med dem, forteller han.

Særlig er savnet etter moren, som bor i Canada, sårt. Hun har tidligere søkt om besøksvisum til Norge, men venter fortsatt på svar. Fordi hun ennå ikke er kanadisk statsborger, tar prosessen tid.

Samirs kamp tilbake til hverdagen

- Uansett hvor voksen man er, vil man være med mamma når man opplever noe tungt, sier Samir.

Han kunne ha trengt henne også da han ble skrevet ut av sykehuset i sommer. Den eneste hjelpen han da fikk, var et daglig besøk av en fysioterapeut, som hjalp ham med behandling og opptrening av beina, hoftene, armen og balansen.

Jakob Linhave i Helsedirektoratet forteller at proaktiv psykososial oppfølging er av stor betydning, og at dette innebærer at kommunen aktivt henvender seg direkte til den/de rammede og tilbyr støtte og bistand i en tidlig fase.

- Som en del av oppfølgingen anbefales det at rammede får en fast, navngitt kontaktperson i kommunen som kan bidra til kontinuitet og helhetlig oppfølging, skriver han i e-posten til Dagbladet.

Samir søkte etter hvert om plass på rehabilitering likevel, men det viste seg at dit han først ble henvist hadde verken kapasitet eller kompetanse på så omfattende skader som hans.

46-åringen ble så henvist til Sunnaas, og to måneder seinere fikk han endelig innvilget et opphold på ti dager.

Det er blitt oktober når Samir får oppholdet sitt på Sunnaas. Dagbladet møter ham utenfor, han tar seg en røyk, mens han beundrer utsikten over havet.

- Jeg følte meg forlatt, men det endret seg totalt da jeg kom hit, forteller han på vei til den daglige fysio-timen.

Samirs kamp tilbake til hverdagen

Sunnaas sykehus er stort, nærmest som en labyrint. Samir forteller entusiastisk om dagene som pasient her.

- Jeg har det veldig fint her, og er veldig glad for muligheten til å komme hit. Jeg har fått svar på spørsmål som ikke har blitt besvart tidligere, og blitt forsikret at jeg kommer til å få oppfølging videre.

Latter preger timen han har sammen med fysioterapeut Synne Ødegård. Noen ganger blir øvelsene avbrutt fordi de ler sånn. Samir sier han føler seg heldig som har fått akkurat henne som fysioterapeut.

- Samir har hatt en veldig stor progresjon siden han kom hit. Det skyldes ikke bare behandlingen, men kanskje hovedsakelig viljen hans til å få til ting og bli bedre for hver dag, forteller Ødegård.

Samir skal i gang med neste øvelse. Nå skal han gå noen meter og trene på balansen ved gange.

Idet han skal begynne å gå fra den ene enden til den andre, stopper han plutselig opp.

- Ser dere den planken? spør Samir og peker opp.

Der, rett under taket, henger en treplanke som brukes til pil og bue-skyting.

Den har en rekke små hull i seg, som kan likne skuddhull.

- For noen dager siden sto jeg akkurat her og fikk plutselig et angstanfall. Jeg ble så svimmel at jeg ikke helt visste hvor jeg var, forteller Samir.

Få sekunder seinere renner tårene nedover kinnene hans. Fysioterapeuten gir ham en varm klem.

- Nå er jeg ferdig med drama, så vi kan fortsette, sier Samir spøkefullt etter et par minutter med trøst.

Etter at timen er ferdig, viser Samir vei til en fiskedam noen meter utenfor sykehuset. De dagene han ikke er utslitt, tar han seg en gåtur hit, forteller han.

- Det er veldig fint å komme hit og ikke tenke på noe, bare se på fiskene.

Samirs kamp tilbake til hverdagen

Når dagene på Sunnaas er over, skal Samir til CatoSenteret for videre oppfølging, og håper på å få psykologhjelp fortest mulig.

Han er tydelig på at han aldri ville dratt rett hjem fra Ullevål, om han hadde visst hvor tøft det skulle bli.

- Tenk om jeg hadde fått hjelpen jeg fikk på Sunnaas med én gang. Jeg fikk hjelp på sykehuset mens jeg var der, men ingen oppfølging etter utskrivelse.

Ved Oslo universitetssykehus har Klinikk psykisk helse og avhengighet et team (Konsultasjons-Liaisons-teamet (KL)) som tilbyr psykiatriske tilsyn av inneliggende pasienter over 18 år ved somatiske avdelinger ved OUS Ullevål og Aker, sier medisinsk direktør Hilde Myhren.

I teamet er det ansatt en egen spesialist i psykiatri med hovedansvar for tilsyn i mottak og på intensiv. Teamet kan benyttes både ved traumer, kirurgiske og medisinske tilstander.

- Psykiater i akuttmedisinsk mottak og KL-teamet inngår i sykehusets psykososiale beredskapsteam ved større og alvorlige hendelser, sier Myhren.

Hun forklarer at sykehuset har spesialisert rehabiliteringstilbud til hodetraumer, og i liten grad andre traumer.

- Ofte blir avdeling for fysikalsk medisin og rehabiliteringskoordinator/overlege på intensiv koblet inn og er behjelpelige med eventuelt videre rehabiliteringsforløp utenfor sykehus, forteller Myhren, som uttaler seg på generelt grunnlag.

- Vi er fleksible og forsøker å tilby psykiske helsetjenester til alle som trenger det i forbindelse med sykehusopphold.

Samir har visst hva krig er siden han var liten og har opplevd det i mange år. Framover skal han kjempe en helt annen kamp.

- Det eneste jeg vil er å få livet mitt tilbake.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer