«Samisk diktatur»

Finnmarkspolitikere hardt ut mot Sametinget. Sametingspresidenten ikke skremt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Les også: - Samer føler seg diskriminerte

(Dagbladet.no): Finnmarksloven har lenge vært et omstridt politisk tema. Nå vekker Sametingets behandling av lovens vedtekter splid i Finnmark, og språkbruken er hard.

-Noen frykter at Finnmark skal bli et norsk Bosnia. Når vi vet hva som har skjedd i Bosnia, er ikke det særlig lovende, sier ordfører Ragnar Olsen (Ap) i Kvalsund til Dagbladet.no.

Olsen er også leder for Vest-Finnmark regionråd, som består av alle kommunene i Vest-Finnmark. Regionrådet har bestemt seg for å boikotte Sametingets vedtak om regler for hvordan den omstridte finnmarksloven skal utøves. Olsen mener at de norskættede i Finnmark nå blir overkjørt av det han kaller et arrogant og maktsykt Sameting.

Kvalsund-ordføreren understreker at han sjøl ikke tror på et norsk Bosnia i Finnmark, han referer bare holdninger han hører hos arge nordmenn. Bosnia ble en blodig slagmark med mange ofre etter etnisk rensing.

Sametinget har også hisset på seg de norskspråklige avisene i fylket. \'Samisk diktatur\' er overskriften på lederen i normalt liberale og samevennlige Altaposten. Avisa Finnmarken skriver også på lederplass at Sametingets flertall gjør seg skyldig i grovt demokratisk overtramp.

Det er sterke ord mot en folkevalgt organ som ble opprettet i Alta-konfliktens kjølvann, da det var samiske rettigheter som ble neglisjert av det norske storsamfunnet. Stortinget har vedtatt finnmarksloven, som skal regulere rettigheter og bruk av ressurser og utmark i Finnmark.

Presidenten ikke skremt

MØTER STORM: Sametingspresident Aili Keskitalo møter hard språkbruk i debatt om nye forskrifter for Finnmarksloven. Foto: Kaja Baardsen, Dagbladet
MØTER STORM: Sametingspresident Aili Keskitalo møter hard språkbruk i debatt om nye forskrifter for Finnmarksloven. Foto: Kaja Baardsen, Dagbladet Vis mer

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at hun ikke lar seg skremme av Bosnia-trusselen, men hun synes det er trist at debatten tar en slik retning.

-Ordføren fraskriver seg sjøl ansvaret for Bosnia-parallellen, men han bringer den ut i offentligheten og pådrar seg dermed et ansvar. Slike skremmebilder har vi hørt før når det har vært snakk om å sikre samiske rettigheter, sier Keskitalo til Dagbladet.no.

Sametinget har vedtatt at det skal tas spesielt hensyn til samisk kultur, næringer og samfunnsliv ved utnyttelse av ressurser og bruk av utmark i Finnmark. Men det er ikke innholdet i retningslinjene som først og fremst provoserer kystkommuner og aviser i Finnmark.

Reaksjonene skyldes at Sametinget unnlot å sende forskriftene ut på høringsrunde.

Sametingspresidenten sier at det ikke var tid for å sende ut forslaget på høring før finnmarksloven trer i kraft 1. juli.

-Derfor er retningslinjene bare midlertidige, de permanente forskriftene skal sendes ut på høring, det lover jeg, Men vi hadde sviktet samefolkets interesser om vi ikke benyttet oss av den muligheten Stortinget ga oss, sier Keskitalo.

Samenes hevn?

Kvalsund-ordføreren innvender at midlertidige retningslinjer han en lei tendens til å bli permanente.

-Jeg har 25-30.000 innbyggere i ryggen. Vi er blitt overkjørt av Sametinget. Finnmarks majoritetsbefolkning godtar ikke noe sånt, nå er jeg veldig urolig, sier Ragnar Olsen.

-Mener du at dette er samenes takk for sist etter noen generasjoner med hard fornorskningspolitikk?

-Jeg støtter ikke fornorskningen. Men gammel urett kan ikke rettes opp ved at det begås ny urett mot en majoritet. Vi må lære av feil. Både samer og nordmenn er sindige folk, men nå kan jeg ikke utelukke at det vil oppstå konflikter som er utradisjonelle i vårt land, framholder Kvalsund-ordføreren.

Han understreker at alle som bor i Finnmark må ha like plikter og rettigheter. Ordføreren peker også på at Sametinget er et nasjonalt organ, valgt av samer over hele Norge.

-Det er ikke et organ for Finnmark. Derfor er det galt at Sametinget skal ha så stor makt i vårt fylke, mener ordføreren.

Aili Keskitalo er lei av høre at det alltid er samene som skaper problemer i Finnmark.

-Det framstilles som om hadde det ikke vært for de besværlige samene og Sametinget, så hadde alt vært fryd og gammen. Det finnes interessekonflikter her, de er knyttet til forvaltning av naturressurser. Staten overtok eiendomsretten til land og vann i Finnmark, uten å kunne forklare hvordan det skjedde. Finnmarksloven er kommet for å løse denne konflikten. Sametinget arbeider for at Norges folkerettslige forpliktelser skal bli oppfylt. Vi ønsket en vetorett mot store inngrep. Det fikk vi ikke. Vi har måttet forsone oss med det vi har fått, sier Aili Keskitalo.