Samisk frigjøring

Tør ikke samiske journalister sette makta i Sameland under lupen?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KAUTOKEINO (Dagbladet): Samene har endelig fått sin egen, permanente toårige journalistutdanning. I Kautokeino undervises det nå i journalistisk metode med utgangspunkt i samisk samfunnsliv. Forleden uke startet studentene studieåret med å spørre hvorfor den granskende, kritisk journalistikken har så dårlige kår i samiske medier. Spørsmålet stilles som en konsekvens av profesjonalisering og nyorientering i den generasjonen samiske journalister. De vil overvåke makta i Sameland og rapportere fritt uten å være aktører.

JOURNALIST

Magne Ove Varsi, som har gått i bresjen for den nye journalisthøgskolen, sammenlikner dette med frigjøringsprosessen som fant sted da norske aviser kvittet seg med partipisken.

De nye journalistene har nok av saker å gripe fatt i: Hvorfor er alle forsøk på å redusere antallet rein på vidda fullstendig mislykket? Er de mange byråkratene og godt gasjerte politikerne på Sametinget den nye samiske overklassen? De samiske journalistene har bedre enn noen andre forutsetninger for å gi oss svar på dette.

I ETTERKANT

av Alta-saken ble pressefolk i Sameland aktivister, de identifiserte seg med samesaken og urfolkets ofte legitime rettighetskrav. Varsi peker på at de samme journalistene også ble nødt til å påta seg rollen som mediebyggere. De etablerte aviser som ble avhengige av økonomisk støtte fra samiske organisasjoner. Det er ikke lett å være vaktbikkje om du må bite i hånda som gir deg mat.

DET SAMISKE

samfunnet er lite og oversiktlig. Mediefolk som verner om integritet og uavhengighet blir møtt av samepolitikere som forventer en lojal presse når de målbærer sine saker. Dessuten er det tette slektsbånd mellom journalister, sametingsbyråkrater og reindriftsutøvere.

Samiske journalister som har gravd i kontroversielle saker, har blitt møtt med trusler om represalier, til og med drapstrusler. Tidligere redaktør av avisa Min Aigi, Ann-Irene Buljo, har fortalt hvordan folk i maktposisjoner truet henne med masseoppsigelser av abonnement.

SAMENE

føler seg usynliggjorte i riksmediene, som anklages for å dekke hundeloven grundigere enn finnmarksloven. Men helsvart er det ikke, for noe av det siste Einar Førde gjorde som NRK-sjef, var å dra i gang samiske nyhetssendinger på riksdekkende fjernsyn. De sendes hver dag klokka 17, men seertallene er skrale og sakene når aldri fram til Dagsrevy-redaksjonen. NRK Sameradio har 50 journalister på lønningslista og er den største redaksjonen i Nord-Norge. Men de setter ikke en nasjonal dagsorden i NRKs sendinger. Jeg tviler på at den hele og fulle forklaringen på dette mysteriet kan være fordommer på Marienlyst.