SAME OG TYSK OFFISER fra Luftwaffe og en same - foreviges under røykepause. Foto: William Hakvaag/Lofoten Krigsminnemuseum
SAME OG TYSK OFFISER fra Luftwaffe og en same - foreviges under røykepause. Foto: William Hakvaag/Lofoten KrigsminnemuseumVis mer

Samiske grenseloser reddet tusenvis. Så ble de beskyldt for landssvik

Nå får de oppmerksomhet og heder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter krigen skulle mange samiske grenseloser komme til å angre bittert på at de gang på gang hadde satt livet på spill for fedrelandet ved å hjelpe landsmenn å flykte over grensa til Sverige. 

Ryktekjøkkenet kokte nærmest over med påstander og mistanker om at losene hadde tatt seg urimelig godt betalt. De skulle ha etterlatt hjelpeløse flyktninger til en usikker skjebne langt fra folk i isødet på svensk side av grensa.

- Etterforskningen som ble satt i gang mot ei større gruppe tysfjordsamer, strakk seg over en årrekke - og først i 1948 ble sakene henlagt med en bemerkning om at det var umulig å bevise påstandene, forteller seniorforsker Oddmund Andersen.

Kulde og avstander - Virkeligheten var at losene faktisk var tvunget til å ta seg betalt, fordi de ellers ikke kunne brødfø familiene sine, sier han.

- På hver tur var de nødt til å gjøre lange buer for å unngå tyske grensevakter. Og da de endelig var framme i Sverige, gjensto fortsatt en ufattelig lang marsj gjennom polarlandskap, før de omsider nådde fram til beboelse. 

For losene var det i seg selv risikabelt å forsvinne fra hjemmet i alt for lange perioder av gangen, fordi det kunne blir registrert av tyskerne og dermed utløse mistanke. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Da losene slik kunne spare flere dager, skjedde det at flyktninger måtte ta de siste milene på egen hånd - og da kunne det rett og slett gå fryktelig galt. En mann frøst i hjel, en forsvant sporløst, mens flere pådro seg så alvorlige frostskader at beina måtte amputeres. Det er kjent at det også skjedde dødsfall på andre ruter, sier han.   

Kunne vært unngått Det ble oppfattet som ekstra urimelig at de som sto bak myndighetenes etterforskning, delvis var de samme som under krigen hadde sittet i Stockholm - og nettopp ikke sørget for at det ble etablert et mottak i nærheten av grensa, slik grenselosene flere ganger hadde bedt om.

Til slutt ble det opprettet et konsulat for å ta imot norske flyktninger i nordsvenske Jokkmokk, påpeker Andersen.

Han sier det hjalp på at kongen under åpningen av det femte sametinget i 2005 tok opp landssviksakene mot samelosene fra Hellemobotn og - på norske myndigheters vegne - ba om unnskyldning for det som skjedde.

- Men sårene er fortsatt dype, særlig hos en del av grenselosenes etterkommere - som føler at beskyldningene fortsatt står ved lag og at saken på ingen måte er avsluttet på en skikkelig måte, sier historikeren.

Blir bok Etter kongens unnskyldning, ble det det stilt forskningspenger til rådighet for at Arran lulesamisk senter kunne gjennomføre et forsknings- og dokumentasjonsprosjekt. 

Siden 2007 har forskerne Marianne Neerland Solheim og Jens Ivar Nergård fra universitetet i Tromsø vært i aktivitet sammen med seniorforsker Oddmund Andersen fra Arran. 

- Resultatet kommer i bokform til vinteren, opplyser Oddmund Andersen.

- Tysfjord var kjent for å være sentrum for hoved-fluktrutene, særlig fordi det bare er seks kilometer i luftlinje til svenskegrensa.

- Vi har imidlertid ikke undersøkt det totale antallet flyktninger som ble fulgt videre. Tallet 3000 har vært nevnt.

Mørketall Nettverkene som gjennomførte slike operasjoner besto av fiskeskippere, folk som organiserte og skaffet utstyr, mat, drivstoff og trygg overnatting underveis. 

William Hakvaag på Lofoten Krigsminnemuseum var av de første som tok opp den ufattelige urettferdigheten som etter krigen ble mange samiske grenselosers takk for innsatsen.  Foto:Privat
William Hakvaag på Lofoten Krigsminnemuseum var av de første som tok opp den ufattelige urettferdigheten som etter krigen ble mange samiske grenselosers takk for innsatsen. Foto:Privat Vis mer

- Vi kjenner navnene på om lag 20 loser, men vet samtidig at der hvor den ene var los, deltok som regel også resten av familien hans. Var losen syk, overtok broren hans og gjorde den planlagte turen over fjellene til Sverige. Det egentlige tallet forblir derfor i mørket, sier Oddmund Andersen og føyer til:

- Området vi har konsentrert arbeidet omkring, er ikke særlig stort - men vi ser som tydelig mønster at det er samer som står for de siste - og farligste - etappene, rett og slett fordi det er de som kan veien og er lommekjente i de samiske fjordområdene og i fjelltraktene innover mot svenskegrensa.

- De første ble hjulpet over fjellet allerede på høstparten i 1940, men først to år senere ble virksomheten større og bedre organisert.

300-400 flyktninger «Storlosen» Peder Knutsen oppnådde tilnavnet sitt ved å følge mellom 300 og 400 flyktninger til Sverige. Et par av de samiske grenselosene ble tatt, dømt, sendt til Grini, for deretter å havne som slavearbeidere i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen nord for Berlin.

Sommeren 1944 ble de tyske styrkene i Tysfjord skiftet ut med Waffen-SS som kom direkte fra Østfronten.

- Mens kontakten med de tyske og østerrikske bondeguttene fra Wehrmacht hadde vært preget av høflig sameksistens, ble tonen dramatisk endret da et par kompanier med norske SS-frivillige rykket inn.

- De hadde et vanskelig forhold til lokalbefolkningen og spredde rykter om at alle samer en vakker dag skulle senkes i sjøen, sier Oddmund Andersen.

Ingen nåde - Samene som tok på seg losing, var utsatt for voldsomme påkjenninger, understreker også direktør William Hakvaag på Krigsminnemuseet i Svolvær.

Han var den første til å ta opp problematikken, da museet allerede i 2005 viste en utstilling om denne glemte delen av krigshistorien.

- Vi kunne også fortelle historien om den sentrale aktøren Anna i Makkvatn som, med base i tømmerhytta si, hadde ansvaret for å sette sammen grupper og organisere loser. Massevis av folk var innom hos henne for å få hjelp til å komme seg unna. 

- Anna ble faktisk hedret med tapperhetsmedalje etterpå, sier William Hakvaag.

Han forteller at det fremdeles står en bortgjemt bunker - som tyskerne fikk satt opp i nærheten av en grenseovergang - for å kunne holde oversikt over en del av den korteste og derfor mest logiske flyktningeruta:

- Hvis det tyske grensepolitiet grep en samisk los på fersk gjerning, var det ingen nåde i vente.

«Polareksotiske» I boka «De utrolige bildene» viser William Hakvaag fram ytterst sjeldne fargeopptak av samer, reinsdyr og tyske soldater.

SJØFLY: Samer som betrakter et tysk Dornier sjøfly som er i aktivitet under tvangsevakueringen av Finnmark høsten 1944. Foto: William Hakvaag/Lofoten Krigsminnemuseum
SJØFLY: Samer som betrakter et tysk Dornier sjøfly som er i aktivitet under tvangsevakueringen av Finnmark høsten 1944. Foto: William Hakvaag/Lofoten Krigsminnemuseum Vis mer

- Tyskerne i alminnelighet betraktet samene som «polareksotiske» og elsket å posere sammen med dem. De kommanderte også en del til å undervise på en SS-skole for soldater som måtte lære å kjøre på vidda med reinsdyr, en øvelse som tyskerne aldri riktig fikk grepet om.

Tyskerne rekvirerte i løpet av krigen bortimot 3000 reinsdyr, som samene motvillig måtte gi fra seg - riktignok mot en økonomisk kompensasjon. Dyrene ble enten brukt til transport av folk og materiale - eller slaktet og spist, forteller William Hakvaag.

Navnløs heder
Det er allerede satt opp en bauta i Tysfjord.

Men - etter prinsippet «ingen gjemt, ingen glemt» - uten navn på grenseloser. 

Mange av dem har allerede gått i glemmeboka, så ei fullstendig liste ville det være umulig å få sammen. Den offisielle avdukingen av minnesteinen blir først foretatt til neste år.