Samling i bånn

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Landsmøtet i Arbeiderpartiet bevilget seg ikke engang den obligatoriske symbolseier over partiledelsen. Med partilederen som den tøffeste og statsministeren som den grundigste, ble ledelsens standpunkter hamret inn i landsmøtet. Opposisjonen havnet på vikende front både i oljepolitikken, EU-saken og helsereformen. Resten tok lederne for de to redaksjonskomiteene seg av på nattskiftet fram til enstemmighet eller klart flertall som i sykehussaken. Ikke engang en oppriktig forarget, men uautorisert resolusjon om Midtøsten unnet man seg. Det manglet to stemmer.
  • Landsmøtet tok samling i bånn og sluttet rekkene bak partiledelsen som med bare små endringer fikk igjennom de vedtakene de hadde bedt om til valgkampen, og til hverdagen i Stortinget som er like vanskelig i dag som den var før denne helga. Oppdraget som følger med støtten fra landsmøtet, er at ledelsen må levere økt oppslutning til valget om 300 dager. Først et budsjett i høst. Deretter et valg som ligger på den riktige siden av 30-tallet og som bevarer regjeringsmakten. Dit er det høyt opp og langt fram.
  • Første hinder er at et budsjettforlik nå ligger i hendene til en krenket Kjell Magne Bondevik som mislyktes med å stjele oppmerksomheten fra Folkets Hus. Reint saklig burde det bare være spørsmål om normale forhandlinger før et forlik kunne falle på plass etter at regjeringen har innfridd sentrums hovedkrav om halvert moms på mat. Men det er ikke sikkert at landsmøtets styrking av ledelsen i Arbeiderpartiet øker sentrums forhandlingsvilje. Smått beruset av trampeklapp og vedtak, erklærte både statsministeren og partilederen at den lange valgkampen starter i dag. Det begeistret delegatene, men neppe motparten i budsjettforhandlingene.
  • Landsmøtet har ryddet opp i eget hus og ledelse der statsminister Stoltenberg nå er partiets uttalte førstemann og partilederen hans selverklærte støttekontakt. Det fungerte effektivt i Folkets Hus, men der møtte altså verken Bondevik eller Carl I. Hagen.