- Jeg visste ikke at det sto sånn til. Det var ikke mitt inntrykk på den tida. Jeg hadde alltid et godt og ryddig forhold til Reiulf Steen, sier Carl I. Hagen til Dagbladet.

- Det framstår for meg som overdrevent, utdyper Hagen om framstillingen av Steens alkoholproblemer i NRK-serien «Makta».

Frp-veteranen forteller ellers at han storkoser seg med det politiske TV-dramaet, som han mener tegner et veldig godt bilde av hvordan det var - og kanskje litt overraskende for noen - fortsatt er i norsk politikk.

- Jeg husker jo den tida ganske godt. «Makta» gir en fin framstilling av sånn det var. Og jeg syns det er helt greit at vi ser Operaen og annet moderne i bakgrunnen. Det er vår tid, men likevel er vi tilbake i 1977, sier Hagen om de to første episodene.

Samtaler i heisen

«Makta» er ifølge NRK en dramaserie om «de intense maktkampene i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet». De tolv episodene er «basert på sannhet, løgn og dårlig hukommelse».

Makta vinner over fakta

Mange har allerede engasjert seg sterkt, både i fortellerteknikk, balansegang mellom fiksjon fakta og hvordan sentrale Ap-topper den gang blir framstilt.

Dagbladets TV-anmelder Andreas Wiese lot seg begeistre og trillet terningkast 6 under overskriften Makta vinner over fakta.

Ifølge Carl I. Hagen er framstillingene av hvordan makt ble utøvd, nærmere sannheten enn mange kanskje har trodd. I «Makta» skjer det helst i heisen på partikontoret.

- De brukte vel den heisen fordi de fryktet avlytting og lekkasjer. Noe slikt streifet aldri meg. Jeg hadde alle mine slike samtaler på kontoret, sier Hagen til Dagbladet.

- Veldig artig

79 år gamle Hagen var partiformann i Fremskrittspartiet fra 1978 til 2006. Hagen satt på Stortinget for Frp allerede fra 1974. Det er samme år som en av seriens hovedpersoner, Gro Harlem Brundtland, ble miljøvernminister i Trygve Brattelis Ap-regjering.

- Jeg syns det blir veldig godt og realistisk beskrevet hvordan noen få mennesker egentlig bestemmer. Det er som Aps mangeårige og mektige partisekretær Håkon Lie sa det: «Noen av oss har snakket sammen». Da visste alle at slik ble det. I serien får vi se hvem disse noen var på den tida, sier Hagen til Dagbladet.

- Har du noe inntrykk av hvor lenge denne kulturen satt i?

- Det er vel fortsatt mye av det samme, i alle partier. Jeg vet jo at jeg i min tid hadde en betydelig innflytelse. Når jeg hadde snakket med noen av mine nærmeste, så ble det sånn.

Reiulfs sønn: - Litt sårt

- Hva betyr det for partidemokratiet, altså de som engasjerer seg på grasrota?

- Det er et meget vanskelig spørsmål. Det å tale mot partiledelsen i en åpen forsamling, kan innebære at man ikke kommer noen vei videre i karrieren. Det ligger i politikkens natur at noen vil opp og fram, og noen er fornøyd der de er. De som er fornøyd, gjør som ledelsen vil. Mens de som vil opp og fram, må hele tida vurdere hvor mye de skal synes, og hvor mye uenig de kan tillate seg å være for å markere seg selv, sier Hagen og konkluderer:

- Sånn er det i alle organisasjoner, også i dag. Ikke bare i politikken. Sånn må det på en måte være. Det er veldig artig å se det utspille seg.

Må få det med seg

Frp-veteranen har en teori om hvorfor han er blitt så fenget av «Makta»:

- Det som vises er det indre liv, det som ikke står i avisene. Samtidig er det gjenkjennelig, for vi kjenner jo bakgrunnshistorien.

Dette intervjuet ble gjort før episode tre, om den beryktede togturen i 1979 der Arbeiderpartiets lokalvalgkamp sporet av allerede i starten. Hagen gleder seg allerede til de neste episodene slippes.

- For sånne som meg, er dette noe vi må få med oss. Jeg ser fram til hvordan de har løst det med det interne møtet der Gro blir pekt ut som Aps statsminister, sier Hagen, som mener at det nærmest var en tilfeldighet at partiet landet på Gro Harlem Brundtland.

Gro måtte reddes av konduktøren

- Det var jo dette famøse møtet der Rolf Hansen var ønsket som statsminister og alle trodde det skulle bli ham. (Blant annet avtroppende statsminister Odvar Nordli og LO-sjefen Tor Halvorsen trodde på vei inn i møtet at kortene var lagt. Red.anm.). Men Hansen ville ikke. Han pekte på Gro. Da ga de andre sin tilslutning, nærmest uten egentlig å tenke gjennom det, hevder Hagen.

Ikke enkelt å være kvinne

Hagen tar seg tid til en prat om «Makta» under en pause i et møte i Riksrevisjonen. I tillegg er nå inne i sitt 35. år som stortingsrepresentant.

Fra første episode merket Hagen seg blant annet et tilfeldig møte ved Youngstorget der den unge Gro Harlem Brundtland kommer i prat med tre partitopper - olje- og energiminister Bjartmar Gjerde, partisekretær Ronald Bye og den nevnte Rolf Hansen.

Ut mot «Makta»: - Dratt altfor langt

- Det framstilles nærmest som om de ville ha henne med først og fremst fordi hun var kvinne og pen. Det var nok en del av dette. Det var absolutt ikke enkelt å være kvinne i politikken på den tida. De som markerte seg, var meget sterke, påpeker Hagen.

- Heldigvis er det ikke sånn lenger. Nå er det kvalifikasjoner og egenskaper som vurderes for både kvinner og menn, legger han til.

- Hva tror du Makta får å si for politikernes anseelse i vår tid, med pendlerboligskandaler og aksjehandler og habilitetshøring på Stortinget?

- Jeg tror ikke anseelsen blir styrket, for å si det sånn. Men jeg vil ikke overdrive det heller, for alle vet at det er sånn i alle deler av samfunnet. Dessuten er jo kunsten med en sånn serie å smøre på litt, og da er det alltid overdrivelsene som kommer fram, sier Hagen og kommer tilbake til sin innsigelsen mot Reiulf Steen og drikkinga.

- Det syns jeg blir litt overdrevet. Steen var også en glimrende folketaler. Han snakket fra levra og sånn at folk forsto hva han sa. Jeg husker for så vidt en gang han snakket i to minutter og ingen etterpå forsto et kvekk. Men som regel var det veldig bra, ryddig og korrekt, sier Carl I. Hagen.