UTE AV KONTROLL: De to storbrannene i januar har noe til felles. - Vinden gjør at brannen sprer seg. I Lærdal var det en husbrann, og ilden spredte seg fra hus til hus. Det er den samme vinden som forårsaker at brannen sprer seg i Flatanger, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe. Foto: Ove Magne Ribsskog/Flatangernytt / NTB scanpix
UTE AV KONTROLL: De to storbrannene i januar har noe til felles. - Vinden gjør at brannen sprer seg. I Lærdal var det en husbrann, og ilden spredte seg fra hus til hus. Det er den samme vinden som forårsaker at brannen sprer seg i Flatanger, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe. Foto: Ove Magne Ribsskog/Flatangernytt / NTB scanpixVis mer

Samme vind skapte brannkatastrofene i Lærdal og Flatanger

Sterk østavind fikk brannene til å spre seg lynraskt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ei drøy uke etter katastrofebrannen i vestlandsbygda Lærdalsøyri, hvor 40 bygninger ble totalskadd og mellom 50 og 70 personer ble hjemløse, herjer en ny storbrann et norsk bygdelag.

- Hele Hasvåg står i brann, og er ikke mulig å redde, sa innsatsleder Kjetil Barstad da han var på stedet i 08-tida i dag morges. En mengde hus har brent ned.

Tørr kuling Selv om brannen denne gangen startet som en lyng- og gressbrann, ser statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe ved Meteorologisk institutt et klart fellestrekk mellom brannene i Hasvåg og Lærdalsøyri.

- Det som er felles er vinden som gjør at brannen sprer seg. I Lærdal var det en husbrann, og ilden spredte seg fra hus til hus. Det er den samme vinden som forårsaker at brannen sprer seg i Flatanger. Det er østavinden, som er tørr på vestlandet etter å ha passert over fjellet, sier Walløe.

Hasvåg ligger i i Flatanger kommune i Nord-Trøndelag.

Tørr januar Ifølge Walløe er det kuling i området, og det blåser ujevnt slik det har gjort i flere dager. Han forklarer at det er spesielle forhold som til sammen har skapt forholdene som har gitt en ny storbrann.

For brannen i Flatanger har det hatt betydning at vinden er så tørr, fordi dette har gjort at terrenget tørker opp enda mer. I Lærdalsøyri hadde dette trolig ikke så stor betydning, fordi trehus uansett brenner hvis det først tar fyr.

- I Flatanger er det en kombinasjon av en veldig tørr januar - det har nesten ikke vært nedbør denne måneden - og så har det blåst ganske mye slik at det har tørket opp, sier han.

Fjorårsgress Den milde vinteren har bare gjort det verre.

- Det har vært en mild forjulsvinter, og etter det lite nedbør, og lite snø som kunne ha dempet brannfaren, sier Walløe. Han sier at en så tørr januar er svært uvanlig i Flatanger.

Gammel vegetasjon, fjorårsgress og lyng som lett tørker opp har dermed, sammen med det spesielle været denne vinteren, fått brannen til å spre seg ukontrollert i den tørre lyngen og gresset.

Fjellet barrieren Walløe peker på at østavinden er helt ulik før og etter at den passerer fjellet. På østlandet gir den ofte nedbør, mens den på vestlandet gir en tørr værtype etter å ha passert fjellene.

- Fjellet er barrieren som gjør at vinden tørker ut, forklarer Terje Alsvik Walløe.