Sammen mot Saddam

Et femtitall irakiske opposisjonsgrupper legger i dag fram en felles erklæring i London. Det skjuler ikke det faktum at opposisjonen er håpløst splittet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): - Vi er uenige om noen småting, som spørsmålet om hvilken rolle den irakiske hæren skal spille etter Saddam Husseins fall, sier opposisjonspolitikeren Farouk Radha'a. Som de fleste andre deltakerne her på den irakiske opposisjonskonferansen i London, er Radha'a flink til å feie problemene under teppet.

For sannheten er at det hersker dyp uenighet på en rekke områder, der rollen til Saddams hær er en av de viktigste. Det skal vanskelig gjøres å styre et framtidig Irak uten at noen elementer av Saddams væpnede styrker er til stede.

I DAG SKAL «Konferansen for demokrati og redning av Irak» etter planen legge fram en erklæring der man snakker om demokrati, menneskerettigheter og institusjonelle reformer i en framtidig føderal stat. I hele helga har det pågått en beinhard tautrekking om hvem som skal sitte i en planlagt koordineringskomité. De seks store og førti-femti mindre irakiske organisasjoner har deltatt på konferansen sammen med et hundretall såkalte «uavhengige» enkeltpersoner. Foruten å slåss om posisjoner i komiteen, har de 330 delegatene også kranglet innbyrdes om hva en slik komité skal gjøre.

Flere opposisjonsgrupper, blant annet det irakiske kommunistpartiet, nektet å møte på konferansen.

Paraplyorganisasjonen INC ønsker at den planlagte komiteen skal danne grunnlaget for en overgangsregjering i eksil. Slik håper deres leder, Ahmad Chalabi, å sikre seg en høy posisjon i en framtidig irakisk regjering. En rekke av de andre gruppene vil ikke planlegge noen regjering uten at irakere som i dag bor i det Saddam-kontrollerte Irak er med.

Noen av de mest velstående i Irak-opposisjonen er blitt kalt «Rolex-revolusjonære». Ingen av dem eller andre opposisjonelle i Irak framstår som lederskikkelser.

Opposisjonen er som ei skute uten skipper.

DET ER TI ÅR siden sist den splittede opposisjonen klarte å avholde et felles møte. I høst har man kranglet i flere måneder, og to ganger tidligere er en planlagt konferanse i Belgia blitt utsatt. Etter press fra det amerikanske utenriksdepartementet møttes opposisjonsgruppene i London i helga. Men spørsmålet om den irakiske opposisjonen skal delta sammen med USA i en militæraksjon mot Saddam, var ikke på dagsordenen. I den saken er opposisjonen også grunnleggende uenig. Mange frykter de vil bli sett på som quislinger av Iraks befolkning om de deltar i en USA-ledet invasjon.

- Vi er ikke kommet hit for å støtte en krig, men for å diskutere våre problemer og situasjonen for vårt folk som vil bli kvitt Saddam Hussein, sier Sami Abdulrahman, en av lederne i KDP, Kurdistans demokratiske parti, til Dagbladet.

Det er på mange måter en merkelig forsamling som har holdt konferanse her i helga.

  • De kurdiske deltakerne kommer stort sett fra det selvstyrte Nord-Irak, der de siden 1991 har hatt den politiske og militære makten. Kurderne ønsker et gjenforent Irak uten Saddam, men krever en føderal løsning med utstrakt indre selvstyre. Her ligger kimen til ett av mange problemer i et framtidig Irak.
  • Utsendingene til SCIRI, Det øverste rådet for islamsk revolusjon, kommer stort sett fra Iran, der de har levd i eksil i mange år. De har stor støtte fra sjiamuslimer i Sør-Irak, men har ingen sjanse til å islamisere Irak.
  • Mange av de andre eksilpolitikerne har bodd i Europa eller USA i en rekke år og har ikke så stor føling med hva som skjer i Irak. Mellom tre og fire millioner irakere bor i eksil. Farouk Radha'a, som leder enn liten politisk gruppering i London, kommer fra Bagdad, men har ikke vært i hjembyen siden 1979. Han prøvde å få et par kvinner som ekstra delegater til konferansen, men lyktes ikke.

    SER MAN UTOVER konferansesalen er det bare et titall kvinner blant delegatene. Kvinnene er åpenbart ikke tiltenkt en særlig viktig rolle i et framtidig Irak. Her er det menn, de fleste i dress, og en iøynefallende gruppe islamske prester i svart og med turban. Noen få av delegatene går i tradisjonelle arabiske klær. De er sunnimuslimer, en gruppe som er sterkt underrepresentert i opposisjonen.

    De sunnimuslimske araberne i Irak utgjør rundt tjue prosent av Iraks befolkning og er hovedkjernen i dagens maktapparat, også i det militære. Saddam og hans klan er også sunnimuslimer. En del sunnimuslimske offiserer har hoppet av til utlandet og spiller en viktig rolle, ikke minst for å prøve å overtale tidligere offiserskolleger til å desertere fra Saddams styrker.

    Men sunnier flest føler seg foreløpig neglisjert når utenverdenen planlegger Irak etter Saddam.

    I USA er det også stor strid om hvem man skal satse på. Haukene i Bush-administrasjonen og i forsvarsdepartementet satser først og fremst på paraplyorganisasjonen INC og mener at mye av jobben må gjøres utenfra. Det amerikanske utenriksdepartementet støttet av etterretningsorganisasjonen CIA ønsker en så bred allianse som mulig av irakere, både av «utefront» og «hjemmefront». President George W. Bush har bevilget over 700 millioner kroner til de seks store opposisjonsgruppene, men sjiamuslimene i SCIRI har nektet å motta en eneste cent.

    - Vi ønsker å sende et budskap til verden og det irakiske folk om at vi står samlet, sier PUK-leder Sami Abdulrahman. Så får vi se om budskapet kan bli solgt.

SKUTE UTEN SKIPPER: Irakisk opposisjon møtes i London, fra venstre den irakiske kurderlederen Jalal Talabani, Mas'ud Barzani og Kahlil Zad, som holder til i USA.