Sammen på sorgens gate

GÕTEBORG (Dagbladet): Shilan og Hani tok i går kveld et smertelig farvel med sine venner. - Vi må bare vise våre døde kompiser at vi sørger, sier Hani, før gråten tar henne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VÅRE VENNER: Shilan (foran) og Hani tullet seg inn i varme tepper og viste sine venner respekt og ære på Sorgens gate.


LYS OG VARME: Svenske ungdommer har de siste dagene valfartet til brannstedet.


FORTVILELSE: Tre svenske tenåringsjenter kryper sammen og lar tårene renne.

De unge innvandrerjentene fra Nya Lövgärdet skolan i drabantbydelen Angered, nord for Göteborg sentrum, tullet seg inn i ulltepper og tok det siste farvel med sine venner.
- Fem av våre beste venner er døde, forteller Shilan (15) og Hani (14).
Bare noen timer etter at brannen i festlokalet til Makedoniska föreningen var slokt, kom pårørende til Herculesgatan på Hisinge, og de første blomstene ble lagt på asfalten foran huset som har krevd 62 unge menneskeliv.


LYS OG VARME: Svenske ungdommer har de siste dagene valfartet til brannstedet.


FORTVILELSE: Tre svenske tenåringsjenter kryper sammen og lar tårene renne.

Respekt og ære


I går kveld hadde blomstene, stearinlysene og de private bildene på fortauet vokst til en æresgate på om lag 250 meter.
- Dette er vår måte å vise en siste ære på. Sammen viser vi respekt, sier lille Hani.
Det er nesten null grader og isende vindkast affiserer ikke de sørgende. De sitter stille og holder rundt hverandre - mange innpakket i ulltepper.
Noen gråter stille, andre stirrer fortvilet i asfalten.

Sammen i sorg


Sorgens gate på Hisingen i Göteborg kan ikke sammenliknes med noe annet. Det er små barn og ungdommer, innvandrere og svensker som samles og viser sin sorg.
Noen eldre rusler rolig opp og ned Sorgens gate, ser på blomstene, bøyer seg ned og viser medfølelse - Sorgens gate er sørgende tenåringers måte å vise medfølelse på.
Shilan og Hani spør hvorfor nettopp deres venner ble rammet, og hvorfor de mistet livet.
- Vi hadde egentlig tenkt å reise til Halloween-festen på Hisingen. Men vi satt og ventet på en telefon fra noen andre venner, derfor ble det til at vi ikke rakk å reise inn, sier Hani, før gråten kveler stemmen til den unge innvandrerjenta.