Sammenbrudd

Har TV-skjermens maestro mistet grepet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TV-SKJERMEN har vært den italienske statsminister Silvio Berlusconis favoritt-tilholdssted. Han ble rik på å eie TV-kanaler, han har forandret den italienske TV-virkeligheten med sine programvalg, og han har foretrukket TV for å formidle viktige politiske avgjørelser til sitt folk, gjerne i stedet for å gå den tungvinte veien om taler i parlamentet. Som gjest i TV-studio har han overrasket både opposisjonen og sine koalisjonspartnere med nye svinger på landets utenrikspolitiske linje, og han har fortalt hvilken forsvarsfirer AC Milan bør stille med i helgas kamp. Silvio Berlusconi har vært selve TV-mannen. Men i vårens valgkamp er det bilder av en mann som har mistet grepet som vises på skjermen. Riktignok startet han friskt i januar, med en eksplosjonsartet tilstedeværelse. Det var Silvio i alle kanaler: På frokost-TV fortalte han hvilken farge som er hans favoritt, han snakket om bilbeltebruk i trafikkprogrammet, og om sin religiøse tante på ettermiddagssendingen. Så tok det brått slutt. En lov om likebehandling i valgkampen satte inn i februar, og begrenset statsministerens TV-opptredener betraktelig. Og det var altså da det begynte å glippe.

FØRST SKAR det seg i et intervjuprogram på statskanalen. Statsministeren ble så provosert av journalisten at han gikk midt i sendingen, som ble minneverdig ikke minst på grunn av Berlusconis avskjedsrop da han var ute av studio: «Og folk sier jeg kontrollerer denne kanalen! Pøh!» Deretter var det tid for den store TV-duellen med opposisjonsleder Romano Prodi. Berlusconi hadde innkassert seieren på forhånd - det var viden kjent at Prodi er en grå, gammel bestefar som ikke har noe av Silvios suverene TV-vennlige sjarm. Men statsministeren kom skeivt ut, for programmet var lagt opp etter strenge regler. Lik taletid til begge, ingen avbrytelser - ingen improvisasjon . Prodi var rolig og behersket, mens Berlusconi framsto som ukomfortabel, stressa og hissig. Det gikk seg ikke til i det hele tatt.

OG VERRE SKULLE det bli: Forrige helg opptrådte statsministeren på en konferanse for Confindustria, Italias NHO. I fortvilelse over at næringslivets representanter ikke støtter ham så klart som ved forrige valg, reiste Berlusconi seg fra sin tildelte plass, og tok med seg mikrofonen ut på podiet, der han ropte ut sin skuffelse over næringslivsrepresentantene: «Det er ikke sant at det går dårlig med Italia! Den forretningsmannen som stemmer på venstresiden har mistet hodet!» Organisatorene antydet at de hadde vært vitne til en sliten mann, på randen av nervøst sammenbrudd.

DET KAN VÆRE. Samtidig er det et faktum at Berlusconi, med sine bisarre utspill, alltid klarer å havne midt i det italienske nyhetsbildet. Hvis all omtale er god omtale, har han et solid overtak. Er man riktig paranoid kunne man kanskje tenke seg at det hele var et siste, manisk forsøk på å trenge så dypt inn i italienernes bevissthet at de ikke lenger husker navnet på de andre kandidatene.