TERROREN RAMMET: 
&nbsp;<span style="line-height: 1.6em; background-color: initial;">I etterkant av terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya, den 22. juli 2011, konkluderte 22. juli-kommisjonen blant annet med at evnen til å koordinere og samhandle var mangelfull. &nbsp;Foto: Jan Bjerkeli</span><div><br></div>
TERROREN RAMMET:  I etterkant av terrorangrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya, den 22. juli 2011, konkluderte 22. juli-kommisjonen blant annet med at evnen til å koordinere og samhandle var mangelfull.  Foto: Jan Bjerkeli

Vis mer

- Samordning er et notorisk problem for samfunnssikkerheten

Forskere i Trondheim gransker hvordan sikkerhetsberedskapen har endret seg etter terrorangrepene 22. juli 2011. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): - I Gjørv-kommisjonens rapport pekes det på ressursene som ikke fant hverandre den 22. juli 2011, hvordan departementer ikke kommuniserte. Slik er situasjonen langt på vei fortsatt. Samhandling på tvers av departementer og etater fungerer ikke, sier forskningssjef Stian Antonsen ved SINTEFs avdeling for sikkerhet.

FORSKER: Stian Antonsen, forskningssjef  ved SINTEFs avdeling for sikkerhet. Foto: Sintef
FORSKER: Stian Antonsen, forskningssjef ved SINTEFs avdeling for sikkerhet. Foto: Sintef Vis mer

Konklusjonene kommer fra forskningsprosjektet «The Next Disaster» (NEXUS), der en gruppe fra flere ulike forskningsmiljøer i Trondheim vurderer i hvilken grad lærdom fra 22. juli-angrepet har blitt omsatt til konkrete tiltak for å øke samfunnets sikkerhet og beredskap - eller «hvordan diagnosen er oversatt til medisin», som han selv sier.

- Angrepene 22. juli var en «wake up call» - en mental vekker hos aktører i hele forvaltningen om at terrorangrep også kan skje i Norge. Nettopp denne erkjennelsen er nok en av de største endringene for norsk samfunnssikkerhet siden 2011, sier Antonsen.

- Det er mye klokskap i etterklokskap, tilføyer han.

- Sikkerheten vakler

FORSKER: Petter Almklov ved NTNU Samfunnsforskning.   Foto: NTNU
FORSKER: Petter Almklov ved NTNU Samfunnsforskning. Foto: NTNU Vis mer

Forskningsprosjektet skal ferdigstilles neste sommer, men allerede nå ser forskerne flere tendenser innen norsk samfunnssikkerhet. De er ikke bare betrygget.

Forskningen viser blant annet at ulike etatene tar ansvar for å utfylle egne mandater, men i liten grad tar ansvar for sikkerheten utenfor sine områder.

- Enhver ting som ligger utenfor egen sektor anses fort som sløsing, noe som gjør samordning til et notorisk problem i samfunnssikkerhetssammenheng, sier Petter Almklov fra NTNU Samfunnsforskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en skjev fordeling av ressurser sett opp mot forventninger til sikkerheten lokalt og regionalt, mener Antonsen.

- Vi ser at beredskap mot små hendelser har fått mindre oppmerksomhet. Nøkkelaktører langt oppe i systemet er betydelig styrket og justissektoren er styrket på overordnet nivå. Samtidig stilles det større forventninger til den kommunale beredskapen, uten at ressursene til det har økt, sier han.

- I intervjuene har situasjonen blitt sammenlignet med et bilde av en bodybuilder: Overkroppen er trent, den er stor og kraftig - men den vakler på tynne ankler. For der nede er det lite, fortsetter han.

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen: - Krevende prioriteringer i kommunene

- Blir ikke bedre

Forskerne mener også å se at det har skjedd få endringer i det som i Gjørv-kommisjonens rapport ble betegnet som «ledelse og kultur».

- Når hendelsene blir store nok er et behov for å fristille folk til å gjøre kontinuerlige vurderinger fra avstand. En ting er å gjenkjenne en situasjon, men man må også vite hva man skal gjøre når noe oppstår, sier Petter Almklov.

- Når det eksempelvis, som den 22. juli, foreligger to skadesteder; ett i Oslo sentrum og ett på Utøya, er det åpenbart behov for en koordinerende ledelse utenfor, tilføyer Antonsen, som sier at de fortsatt etterlyser løpene som viser at det har skjedd endringer innen denne strukturen.

Han sier han opplever at samhandlingen mellom nødetatene er blitt styrket, blant annet som følge av nødnettet, men fortsatt er det mye å hente på å bedre samhandlingen.

- Det gjennomføres flere øvelser, men øvelsene er for lite rettet mot å teste samhandlingsevnen. Den overordnede beredskapen blir ikke bedre om politiet alene øver på skytetrening, sier forskerne.

Ildsjeler

I februar i år ga SINTEF og NTNU Samfunnsforskning ut rapporten «Beredskapsplikt i norske kommuner», der man studerte nettopp kommunenes arbeid, deres tilgjengelige ressurser og ressursbruk i forbindelse med samfunnssikkerhets og beredskapsarbeid.

Ifølge denne undersøkelsen er det behov for økte ressurser eller endret prioritering av eksisterende ressurser for å styrke evnen til å drive forebyggende beredskapsarbeid og samordning på lokalt og regionalt nivå.

- I dag er mye av beredskapsarbeidet i små og mellomstore kommuner ofte personavhengig, drevet av ildsjeler som tar mer ansvar en forventet, sier Antonsen.

- Samtidig synliggjør undersøkelsen et behov for å styrke ulike typer kompetanse i kommunene; både forvaltningsmessig, sikkerhetsfaglig og praktisk/teknisk kompetanse, fortsetter han.

Kompetanseheving bør skje i form av regionale kompetansetiltak og ved opprettelse av faglig baserte nettverk for mer samarbeid med andre kommuner og andre aktører i beredskapsarbeidet, fastslår forskerne, som også mener det er behov for en styrking av veiledningskapasiteten på regionalt nivå.