Samtykke til samleie

Et samleie der kvinnen ikke har gitt sitt samtykke, skal defineres som voldtekt og rammes av straffeloven, foreslår stortingsrepresentantene Anita Apelthun Sæle og Erna Solberg. Hvordan ser de for seg bevisførselen for at det ikke var gitt samtykke til samleie?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forslaget om at et samleie som skjer uten samtykke, skal defineres som voldtekt, stammer fra Seksuallovbruddutvalgets innstilling fra i sommer. Der foreslo legen Lisbeth Bang å innføre en ny lovbestemmelse om seksuell omgang med noen som ikke har samtykket i det. Bang fikk ingen av de andre utvalgsmedlemmene med seg i sin dissens. Nå prøver Anita Apelthun Sæle (KrF) og Erna Solberg (H) å få oppslutning om forslaget i Stortinget, Apelthun Sæle visstnok med sitt parti i ryggen. Den gode hensikt er at det skal bli lettere å få skyldige voldtektsmenn straffedømt.

  • En lov må være i overensstemmelse med folks rettsfølelse, den må kunne forstås og bør kunne praktiseres. I et slikt perspektiv: Hva er et samtykke til samleie? En skriftlig erklæring er uaktuelt. Det er heller ikke slik at kvinnen må si klart og tydelig ja, sier Apelthun Sæle og Solberg for å ta brodden av forsøk på å latterliggjøre forslaget. De vil at samtykke skal defineres ved å beskrive typiske situasjoner til hjelp for retten. Men finnes det typiske samtykker til samleie? Hvordan skal man i tilfelle beskrive disse som grunnlag for en juridisk grenseoppgang? Ligger det ikke i erotikkens og seksualitetens egenart at det er spenning mellom to mennesker? At denne spenningen kan ta etutall former? At et nei kan bli til et ja? Og at samtykke oftest uttrykkes ved kroppsspråk og signaler som umulig lar seg systematisere i et juridisk forarbeid?
  • Apelthun Sæle og Solberg påpeker at dagens voldtektsparagraf ble utformet den gang voldtekt var synonymt med overfall i et portrom, og at det er vanskelig å behandle de mange såkalte «nachspielvoldtektene» etter paragrafen. Men problemene med bevisførselen ved «nachspielvoldtekter» løses neppe ved å supplere voldtektsparagrafen med et krav om samtykke. Det ligger i selve voldtektens karakter at dette lovbruddet er vanskelig å bevise. Den skjer nesten alltid uten vitner til stede. Overgriperen etterlater seg ofte ikke spor som viser at det har skjedd en voldtekt. Offerets ord blir stående mot gjerningsmannens. Dette vil gjelde like fullt om det er et samtykke, ikke tvangsbruk, det står strid om.
  • Seksuallovbruddutvalgets flertall argumenterer på en annen måte mot å bringe frivillighetsbegrepet inn i straffelovens voldtektsbestemmelse: Det ville bringe offerets handlemåte mer i fokus, og kunne føre til at det settes strengere krav til at offeret sier klart fra at hun ikke vil. Slik kan rettsvernet for voldtektsofre bli svekket, ikke styrket. For i frykt for hva overgriperen kan komme til å gjøre, tør ofrene ofte ikke si klart fra at dette samleiet vil de ikke være med på.
  • KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland holder en høy profil på likestillings- og kvinnespørsmål. Hun gnistret av sinne da Arbeiderpartiets Ane Tømmerås i en fjernsynsdebatt like etter valget hevdet at KrFs framgang og sentrumsregjeringen vil bety tilbakegang for likestillingen. På en konferanse som Kompetansesenteret for likestilling arrangerte mandag, gikk hun til et frontalangrep på mannsrollen. Som en ekte 70-tallsfeminist ga hun mannen ansvaret for det meste som er negativt i dagens samfunn: For grådighetskulturen i næringslivet, for disiplinproblemene i skolen, for vold og kriminalitet.
  • I synet på seksualitet har ofte feminismen slått lag med puritanismen. Og den har henfalt til urealistiske drømmer om harmonien i et samfunn preget av kvinnelige verdier. Det hjelper ikke voldtatte kvinner om straffeloven får en paragraf basert på at seksualitet er et regulært avtaleforhold. Det kunne kanskje fungert den gang samleie var en tabubelagt aktivitet ektemannen måtte forhandle seg fram til. Den frie seksualitet fungerer ikke slik. Bl.a. derfor er det så vanskelig å håndheve straffelovens forbud mot voldtekt. Ikke kast kvinnene blår i øynene ved å vedta en lovendring som er like vanskelig å praktisere som dagens lov, og som kanskje snarere svekker enn styrker voldtektsofrenes rettsvern.