DEL AV ASYLBARNAVTALEN:  Per Sandberg sier Frp fremmet fem innstrammingsforslag i asylbarnavtalen, og at punktet med familiegjenforening er en av dem. Han er ikke villig til å gå med på Venstres forslag om endring av forskriften og åpne for søkere i Norge. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
DEL AV ASYLBARNAVTALEN: Per Sandberg sier Frp fremmet fem innstrammingsforslag i asylbarnavtalen, og at punktet med familiegjenforening er en av dem. Han er ikke villig til å gå med på Venstres forslag om endring av forskriften og åpne for søkere i Norge. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Sandberg om Venstres asylhåp: - Det er bare én måte å forstå dette på

Venstre har en annen forståelse av hva de har avtalt om familiegjenforening, enn det Frp har.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter måneder med harde ord og forhandlinger, ble Venstre og KrF enige med Høyre og Frp om en asylbarnavtale i forrige uke.

Nå må de bare bli enige om hva de har blitt enige om.

For som Dagbladet skriver i dag, så har Venstre og Frp en vidt forskjellig forståelse av hva de har avtalt. Det Venstre mener, vil være en liberalisering av reglene for familiegjenforening. Mens Frp har feiret dette som en innstramming.

- Er dere villige til å gå med på at flyktninger kan levere søknad i Norge, som Venstre mener? spør Dagbladet Frp's Per Sandberg.

- Nei, er svaret.

- Det er bare én måte å forstå dette på. Vi har fremmet fem innstrammingsforslag. Dagens forskrift endres fra tolv til seks måneder. Dette var klart og tydelig, slik også Hareide gir uttrykk for, sier Sandberg til Dagbladet.

Høyre-topp Ingjerd Schou reagerer på disse utspillene
.

Venstre forstår det annerledes Dette er de uenige om: I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. I den nye avtalen legges det opp til at fristen kortes ned til seks måneder.

I dag er det familiemedlemmene i utlandet som må levere søknaden. Hvis far har fått opphold i Norge, vil mor og barn nå ha ett år på å komme seg til en norsk ambassade og levere sin søknad. Eller seks måneder, etter den nye avtalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men Venstre forstår det annerledes.

- Vi har lagt til grunn at en seks måneders frist må gjelde for flyktningen i Norge. Det var etter vår mening ikke uklart og er vår forståelse av avtalen. Hvem fristen gjelder for kan reguleres i forskriften. Ellers er vi også involvert i oppfølgingen av avtalepunktene og er enige om at vi vil følge opp dette, skriver innvandringspolitisk talsmann i Venstre, Andre N. Skjelstad i en mail til Dagbladet.

Hvem som da har seks måneder på å søke, forstås altså ulikt av partene. Og hvem som søker avgjør om avtalen blir en innstramming av reglene for familiegjenforening, som Frp vil, eller en liberalisering.

- Det framgår ikke klart om de fire partiene i møtet hadde en felles forståelse av dette, sier kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset til Dagbladet.

- En større endring enn avtalt
Men ifølge justisdepartementet vil det å åpne for å levere søknad i Norge, som Venstre sier, bety en større endring enn det de har avtalt. Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) sier det i dag er åpenbart at det er familiemedlemmene i utlandet som skal søke om familiegjenforening.

- Det står jo i forskriften, sier han til Dagbladet.
 
- Slik utlendingsloven er i dag, er søkeren familien som vil ha gjenforening med referansepersonen som er i Norge. Jeg kan ikke utelukke at dette endres, men det vil bety en større endring av denne forskriften enn det som er avtalt i avtalen, sier Kallmyr til Dagbladet .

Dagbladet ber KrF presidere om de visste, da de signerte, at fristen per i dag gjelder for familiemedlemmene i utlandet, ikke personen som har fått opphold i Norge. Da svarer KrF-leder Knut Arild Hareide: 

- Avtaleteksten spesifiserer ikke dette. Det viktige for KrF er at saken skal utredes, skriver Hareide i en SMS via sin kommunikasjonsrådgiver.

Dette betyr uenigheten Og hvorfor er dette en vesentlig uenighet? Jo fordi, som flyktningorganisasjonen Seif påpeker, kan det være vanskelig for familiemedlemmer i utlandet å komme seg til en norsk ambassade for å få levert en søknad. Hvis du er flyktning i Syria, for eksempel, og et familiemedlem har fått opphold i Norge. Da har du nå ett år (eller seks måneder etter den nye avtalen) på å komme deg til en norsk ambassade. I dag har vi ingen norsk ambassade i Syria. Altså må du ta deg ut av det borgerkrigsherjede landet - og for eksempel til ambassaden i Tyrkia. Nå på seks måneder.

Hvis den som allerede er i Norge bare kan levere søknaden, så blir det ifølge Seif mye lettere å søke familiegjenforening.

Hvem er det som skal levere søknaden?

De er enige om en ting, justisdepartementet og Venstre. At de skal bli diskutere saken og bli enige:

- Vi er enige om at vi nå skal behandle disse spørsmålene i den nye forskriften, før den skal ut på høring, sier Kallmyr til Dagbladet.

Men Sandberg, Frp's nestleder, er altså ikke villig til å gå med på Venstres tolkning.