UT MOT HVERANDRE: SV vil ikke støtte regjeringens lovforslag. Per Sandberg (Frp) mener SV vil verne fremmedkrigere og terrorister. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet 
UT MOT HVERANDRE: SV vil ikke støtte regjeringens lovforslag. Per Sandberg (Frp) mener SV vil verne fremmedkrigere og terrorister. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Sandberg ser rødt etter SV-kritikk:
- Trist at de vil verne terrorister

Full strid om regjeringens forslag til endringer i statsborgerloven.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det er trist å se at SV vil verne fremmedkrigere og terrorister, som aktivt kjemper mot den rettsstaten og frihetene vi tar for gitt i det norske samfunnet. Disse endringene er helt nødvendig for å sikre tryggheten til folk flest. Vi kan ikke ha et system som verner fremmedkrigere og terrorister, det burde alle være enige om, sier konstituert innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg (Frp), til Dagbladet.

- Tryggheten må gå foran, og dette er helt i tråd med regelverket til enkelte land. For kort tid siden strammet Danmark inn, og har fratatt statsborgerskapet til enkelte terrorister, fortsetter Sandberg.

Sandbergs uttalelse kommer som svar på kritikk fra SVs stortingsrepresentant Karin Andersen, som stiller spørsmål ved Justis- og beredskapsdepartementets lovforslag, som etter planen skal legges fram for Stortinget i juni. Forslaget går ut på å legge en ny § 26a og § 26b til dagens § 26 i statsborgerloven.

SV-politikeren har ikke noe til overs for Per Sandbergs svar:

- Sandbergs beskyldninger er så useriøse og ondsinnede, at det er uakseptabelt at en statsråd kan få seg selv til å si noe slikt. I en rettsstat kan vi faktisk ikke ha det sånn at justisministeren kan fjerne noens statsborgerskap med en signatur. Det er det denne saken handler om. At Per Sandberg tror at vi blir tryggere ved å gi blankofullmakt til justisministeren viser bare at han ikke forstår saken, at han ikke forstår sikkerhet og at han ikke forstår grunnleggende rettsprinsipper.

- Å beskylde dem som har samme synspunkt som regjeringens egen statsborgerskapsutredning for å verne terrorister, er hinsides all smak og fornuft. Be om unnskyldning, Sandberg, sier Andersen.

Justisdepartementet skal fatte vedtaket
- At man gir en hjemmel til at departementet uten å varsle folk, kan få en vurdering som sier at du kanskje kommer til å begå en kriminell handling i framtiden, er en helt uakseptabel måte for en rettsstat å behandle saker på, sier Karin Andersen.

I dag kan norske myndigheter frata en person statsborgerskapet, dersom personen ikke har løst seg fra et annet statsborgerskap eller statsborgerskapet bygger på uriktige opplysninger, gitt mot bedre vitende.

Etter ny § 26a vil man også kunne frata statsborgerskap dersom en person har overtrådt en bestemmelse i straffelovens kapittel 16, 17 eller 18, som har strafferamme på seks år eller mer.

Etter ny § 26b vil en person kunne tape statsborgerskapet av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, dersom personen har utvist fremferd sterkt til skade for Norges vitale interesser.

Kriterier for tap etter begge de nye paragrafene er at personen må ha to statsborgerskap, og være over 18 år når handlinger eller fremferd er utført. I tillegg vil en forholdsmessighetsvurdering legges til grunn, samt at hensynet til barnets beste må vurderes i saker som berører barn.

Lovforslaget innebærer også et forslag til saksbehandling, hva gjelder ny § 26b.

«Vedtak om tap av statsborgerskap etter § 26b treffes av departementet. [...] Vedtak etter § 26b kan ikke påklages, men hvis det reises søksmål mot departementets vedtak, bærer staten alle kostnader med saken.»

- Helt uaktuelt å støtte dette forslaget

Grunnlaget for vedtak som blir fattet i henhold til ny § 26b baserer seg på Politiets sikkerhetstjenestes (PST) vurdering:

«PST foretar en fremtidsrettet risikovurdering av om den norske statsborgeren kan komme til å utgjøre en slik trussel. Denne vurderingen skal som utgangspunkt legges til grunn.»

- Det å frata en person statsborgerskapet er et svært alvorlig inngripen fra en stat. Jeg lurer på hvor Høyre er i spørsmålet om rettsstatsprinsipper? De har hatt en tradisjon for å verne innbyggerne mot statlig inngripen. Nå ser det ut til at de har latt alt fare, og at de har blitt like hysteriske som Frp, hva gjelder politikken om å kaste ut flest mulig, sier SVs Karin Andersen.

Hun mener at det ikke er tvil om at saker som kan omhandle rikets sikkerhet, men sier at hun ikke er med på å løse det på denne måten.

- Det er helt uaktuelt for SV å støtte dette, og vi forutsetter at verken Arbeiderpartiet, KrF, Venstre og SV, ikke går med på disse endringene. Det er på ingen måte greit at man kan bryte rettstatsprinsipper for å beskytte oss mot terrorisme. Man ikke ikke bryte rettstatens prinsipper for å verne om rettsstaten.

- Politisk farget løsning

Benedikte Høgberg, professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, utarbeidet i 2015 en NOU som la grunnlaget for departementets forslag. Hun har selv rettet kritikk mot forslaget, og spesielt mot ny § 26b, som ikke var foreslått i NOU-en.

- Nå har ikke dette lovforslaget kommet til Stortinget ennå, så det er mange detaljer og elementer vi ikke har sett på, men når det er utredet i en NOU og man der har kommet til en annen løsning enn det regjeringen foreslår, handler det ikke lenger bare om rettsstatsprinsipper, men om en politisk farget løsning. Det er allerede reist grunnleggende kritikk mot forslaget, og SV støtter den kritikken.

SV-politikeren sier videre at det så vidt hun vet ikke finnes noen unntakstilstand i Norge som skulle tilsi at regjeringen legger fram et forslag som dette.

- Men vi ser det nå i behandlingen av statsborgerskapssaker og saker vedrørende oppholdstillatelse. Man skal ha ut flere som har slått rot i Norge og som fungerer godt i samfunnet. Det er en politisk offensiv fra Frp for å fortelle hvor farlig det er å ha folk fra andre land her. Da blir det fristende å minne om hvem som utførte terror 22. juli. Man kan ikke motvirke terror ved å behandle mennesker på en ikke-rettssikker måte. Det gjør oss ikke tryggere, sier Andersen.

- Naivt å utelukke det

Hårek Elvenes (H), medlem i justiskomitéen på Stortinget, sier til Dagbladet at høringsuttalelsene på dette punktet må leses nøye.

Det er kommet høringssvar fra totalt 28 organisasjoner, instanser, fylker og kommuner. Elleve av dem har ingen merknader, fem støtter forslagene helt eller delvis, fem har innvendinger eller ønsker bedre redegjørelse, mens fire ikke støtter noen av forslagene.

- Her kan det være gode vurderinger å ta med videre. Dersom det er et åpenbart behov for å frata pass for å sikre vitale nasjonale interesser, må det veie meget tungt. Man skal ikke utelukke at personer bør fratas statsborgerskapet basert på en sannsynliggjøring av potensielle handlinger, som kan skade landets sikkerhet og interesser. Det vil i så fall være naivt å utelukke det. Poenget er å gjøre det på en slik måte at rettssikkerheten blir ivaretatt fullt ut.

Elvenes mener videre at det kan være gode grunner til å frata statsborgerskap selv om personen ikke er idømt straff.

- Andre lands praksis på dette området som det er naturlig for Norge å sammenlikne seg med, er også interessant. Vi ser frem til å behandle proposisjonen når denne kommer fra regjeringen før sommeren.