VIL STENGE GRENSEN: Sandberg vil stenge grensene mot Sverige, blant annet fordi han mener kostnadene ved å ta dem inn vil bli for høye. Bildet er fra en debatt på Stortinget tidligere i år, da temaet var asylbarna. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.
VIL STENGE GRENSEN: Sandberg vil stenge grensene mot Sverige, blant annet fordi han mener kostnadene ved å ta dem inn vil bli for høye. Bildet er fra en debatt på Stortinget tidligere i år, da temaet var asylbarna. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Sandberg vil stenge grensen mot Sverige

NRK: - Flyktningestrømmen kan koste 750 milliarder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nestleder Per Sandberg i Frp foreslår å stenge grensen mot Sverige. Bakgrunnen er blant annet anslag som viser at kostnadene ved migrasjonen til Norge, blir høye.

Flyktningstrømmen til Norge de neste årene kan koste Norge 750 milliarder kroner i netto langtidskostnader, viser beregninger NRK har gjort på grunnlag av SSB-tall. Nå foreslår nestleder Per Sandberg i Frp å stenge grensen mot Sverige.

Ifølge forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB) er kostnadene så høye at enten må skattene opp eller velferdsordningene kuttes, meldte NRK onsdag kveld.

750 milliarder er nettokostnaden inkludert skattebidrag fra flyktningene som kommer seg i jobb. Det flyktningene selv bidrar med gjennom arbeid og skatteinnbetaling er med i regnestykket.

Frp-nestleder Per Sandberg advarer mot utviklingen.

- Det er de svakeste i samfunnet i dag som vil måtte lide for de kuttene i velferd som må komme som et resultat av asylanttilstrømmingen, sier Sandberg til NRK.

Men det finnes alternativer til skatteøkning og velferdskutt, mener Frp-nestlederen.

- Det er å fremme en rekke innstrammingsforslag. Vi må vedta kun midlertidig opphold for dem som kommer til Norge, og stenge grensene, både den ytre grensen i Schengen, men også den indre grensen mot Sverige, sier Frp-nestlederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge fagsjef Dag Bærvahr i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI), er det i prinsippet mulig å sende flyktninger og migranter tilbake til nærmeste trygge land, for eksempel Sverige, etter utlendingslovens paragraf 32 d.

- Men i praksis er det Dublin-samarbeidet som har størst betydning i slike saker, sier Bærvahr til NTB.

- Sandberg viser sitt sanne ansikt SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen, Karin Andersen, mener Sandberg her viser sitt sanne ansikt når krigens ofre banker på døra.

- Dette er oppskriften på å sette grupper opp mot hverandre og nøre opp under det statsministeren advarte mot i sin redegjørelse, nemlig faren for høyreekstremisme, sier hun til NTB.

- Å gi krigsflyktningene skyld for velferdskutt, er meningsløst. Dersom det blir kutt, er det i så fall politisk villet fra Frp, sier hun.

UDI antar at det med dagens takt kan komme 100.000 asylsøkere til Norge i resten av inneværende stortingsperiode. Om man regner inn en avslagsprosent på 25 og familiegjenforening, vil nettotallet blir omkring 127.500 personer.

Venstre mener det er usolidarisk å stenge grensen.

- Å stenge grensen mot Sverige er både usolidarisk mot flyktningene og vårt nærmeste naboland. Norge må bistå Sverige, og flyktningkrisen må løses i samarbeid med andre europeiske land, sier innvandringspolitisk talsmann i Venstre, André N. Skjelstad.

- Folk må bevisstgjøres Forskningsleder Erling Holmøy i SSB sier det er viktig å gjør folk klar over hva flyktningmottaket koster.

- På lang sikt har man ikke noe valg. Man må øke skattene eller skjære ned på offentlige utgifter. Det vi har i oljefondet, er ikke nok, sier Holmøy.

Han mener summen på 750 milliarder i langtidskostnader er et realistisk tall - når man ser det over gjenværende levetid flyktningene har i dag.

- Det er viktig at dette tallet kommer fram, sier Holmøy.

Han forklarer at bakgrunnen for at det blir dyrt, er at flyktningene som kommer nå, vil jobbe relativt lite. Etter ti år eller mer i Norge er det bare litt over halvparten av asylsøkerne som har kommet i arbeid og betaler skatt. For syrere vil det trolig være enda vanskeligere å få jobb, ettersom svært få har høyere utdanning. Tall fra Verdensbanken fra før krigen i Syria brøt ut viser at kun 4 prosent av befolkningen hadde høyskoleutdanning. Det er mye lavere enn andre land i regionen, som Irak og Iran.

(NTB)