Sandsdalen-anke avvist av Høyesterett

- Jeg er ikke bare en drapsmann, jeg er en drapsmann som handlet med overlegg. Det sier den pensjonerte legen Christian Sandsdalen etter at Høyesterett i går slo fast at han er en drapsmann.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sandsdalen-saken

  • Torsdag 13. juni 1996 ga den pensjonerte legen Christian Sandsdalen den MS-syke Bodil Bjerkmann en dødelig dose med morfin og ketogan. Han sier det var et barmhjertighetsdrap.
  • Sandsdalen meldte seg til politiet. Legelisensen ble inndratt, og han ble dømt for overlagt drap i byretten og lagmannsretten. I går forkastet Høyesterett anken til den pensjonerte legen. Sandsdalen mener aktiv dødshjelp må være tillatt i helt spesielle tilfeller.

Høyesterett forkastet anken fra den nå 82 år gamle legen. Sandsdalen er nå kjent skyldig i overlagt drap på MS-syke Bodil Bjerkmann i juni 1996.

Likevel betyr Høyesteretts avgjørelse i den historiske saken at 82-åringen slipper unna med lovens mildeste straff, domsutsettelse, fordi loven gir adgang til redusert straff når drapet er begått av barmhjertighetshensyn og offeret har samtykket. For heller ikke påtalemyndigheten vant fram med sin anke i Høyesterett.

Ikke uventet

Dagbladet snakket i går med en småmunter Sandsdalen.

- Nå er du blitt en drapsmann, Sandsdalen?

- Ja, ja. Heldigvis har de ikke inndratt passet mitt... Men avgjørelsen var ikke uventet. Det viktigste for meg er at ballen er i bevegelse. Nå må politikerne etter hvert våkne. Det må komme et nytt lovforslag i Stortinget, slik at aktiv dødshjelp blir tillatt i visse tilfeller. Jeg håpet i det lengste at det kunne bli en dissens i Høyesterett, men de har holdt seg plikttro til lovverket.

- Du meldte deg for politiet for å få en debatt omkring aktiv dødshjelp?

- Ja, det var hensikten. Nå setter jeg min lit til en lovendring. Jeg er for en legalisering på et meget bestemt grunnlag. Jeg taler mindretallets sak, som Bodil Bjerkmann var en del av. Men man burde ha en lov for mindretallet også.

- Hvordan har de fire årene vært?

- Selve styret rundt saken affiserer meg ikke så voldsomt. Jeg er såpass realist at jeg visste at jussen er et merkelig materie. En frifinnelse hadde også vært utopisk. Men jeg har opplevd at folk har engasjert seg. Det har vært mange intervjuer, jeg har besøkt skoleklasser, elever har skrevet særoppgaver om dødshjelp og jeg har vært på universiteter.

- Og du vil alltid bli husket som dødshjelplegen?

- Ja, man skal jo ha et navn, sier Sandsdalen.

Opp til politikerne

De fem dommerne i Høyesteretts første avdeling var enstemmige i sin avgjørelse. Dermed er det endelig fastslått at norsk lov ikke tillater aktiv dødshjelp i den form Sandsdalen ga pasienten Bodil Bjerkmann.

- Jeg er ikke overrasket over resultatet, men svært skuffet over begrunnelsen, sier Sandsdalen.

- Jeg hadde et berettighet håp om at Høyesterett skulle gå nærmere inn på spørsmål som vi tok opp i denne saken. Det er lite i denne avgjørelsen som bringer saken videre. Selv om jeg fullt ut aksepterer Høyesteretts avgjørelse, finner jeg det noe overraskende at de baserer seg på en antakelse på hva lovgiver måtte ha tenkt i 1886, sier Sandsdalens forsvarer, advokat Frode Sulland.

Det er nå opp til politikerne å avgjøre om det skal bli en lovendring.

frode.hansen@dagbladet.no