Sang til Siv

Matilda Rose Ledger (3) får Oscar-statuetten etter sin døde far.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For noen dager siden oppdaget jeg at Harald Stumpen hadde flyttet inn i nabolaget mitt. Vi var aldri nære venner, men jeg husker ham godt fra gymnaset. Han var en livlig kar, som sjelden leste lekser.

Når han ble hørt i leksene drev han lærerne til vanvidd med sine forklaringer og bortforklaringer, og fikk kjeft for det. Lærernes utfall mot Harald førte ofte til at vi i friminuttet konstaterte at «det gikk hardt utover stumpen i dag». Og lo litt av det.

Han ble tidlig politisk interessert. I 1973 reiste han til Mallorca med danske Spies Reiser, som hadde mottoet: Spies, reis og vær glad, og på denne turen meldte han seg inn i diktatoren Francos statsbærende parti. Stumpen var glad for at pakketuren fra Spies bare varte i to uker. «Hvis ikke kunne det båret galt av sted», sa han seinere.

Etter spørretimen i Stortinget forleden er det Fremskrittspartiet som gjelder. Jeg har inntrykk av at han har kontakter helt i toppen av partiet. Torsdag skal han i en 8. klasse og snakke om Frp. Derfor ba han meg stille spørsmål som jeg trodde elevene ville ha svar på.

Tja, sa jeg, de vil vel spørre om du kjenner Siv Jensen.

– Ja, og hva skal jeg svare da?

– Du må vel svare ja eller nei.

– Ok, men jeg skryter ikke av det, og svarer at jeg har lest mye om henne i avisene, og at hun er svært klok.

– Så vil noen av jentene sikkert vite om Siv har en hemmelig kjæreste.

– Det kan jo ikke jeg vite. Kan jeg svare Jens Stoltenberg? Han er liksom den jeg kommer på i farten.

– Nei, han er jo gift, og du kan ikke spre slike rykter.

– Kan jeg ikke det? Kanskje vi heller skulle ta en sang.

– Hva slags sang tror du kunne passe?

–  Jeg tenker kanskje at etter alt dette snakket om innvandrere i Malmø kunne det passe med den der «I Never Promised you a Rosegarden».