Sangens vinger

Husker du Mads Bergs sangbok?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE SISTE DAGENE har jeg vandret fra antikvariat til antikvariat i håp om å tilegne meg Mads Bergs «Skolens sangbok». De har den ikke, ikke fordi de ikke får den inn, men fordi den går så fort ut. Og når jeg har spurt kolleger og andre om de husker boka, med sanger som «Jeg snører min sekk», «Bind deg ein blomekrans», «Handa hans far min», «Du gamle mor», eller «Lugn vilar sjøn» eller til og med «Jeg er havren», ja, så blir de blanke i øynene, og sannelig hender det ikke at de begynner å nynne, og husker lange strofer. Mads Bergs sangbok har gjort like sterkt inntrykk som Nordahl Rolfsens lesebok for dem som hadde sin skoletid for noen tiår siden.

SÅ SPØR JEG, siden jeg ikke hørte noe om det da mine egne barn gikk i skolen, om det finnes en sangbok for skolen i dag. Og da får jeg vite at skoledagen ikke lenger starter med «ein høvelig song». Den siste utgaven av Mads Berg kom i 1970. Siden da er de gamle nasjonalt pregede sangene stappet ned i den gamle skolesekken. Det som virket nasjonalt samlende passet ikke lenger i den multikulturelle virkelighet som seg innover oss utover på 1980-tallet. Og Margrethe Munthe ble jo avsatt for godt av 68\'erne som ikke ville vite noe av hennes småborgerlige snusfornuft da frigjøring fra gamle og velprøvde dyder var parolen: «Nei, nei gutt, dette må bli slutt».

JA, JA, tenkte jeg, så synger de vel noen flerfargede viser da, noe fra Pakistan, eller Somalia, eller Chile, sammen med f eks «Tanta til Beate» eller «Kjekt å ha». Men nei, verken lærere eller elever bærer lerkas vinger i skolen, for de har ingen sangbok som er felles for elevene, slik Mads Berg var. Men nå har noen høyskolelærere i Vestfold tatt initiativ for å gjenreise den felles sangkulturen i skolen. De fleste land har jo en sangbok, i Danmark har de laget «Dansk sang», et verk som både omfatter tekst med noter, Cd-er, videoer og hva nå ellers de moderne audiovisuelle innretningene heter, og det er blitt en kjempesuksess med opplag på over 100 000. Her kan etnisk danske elever få synge viser fra innvandrernes land, men på dansk, og her kan innvandrerbarn få del i en rik dansk sangskatt med tradisjoner til Grundtvig og den frisinnede folkehøyskolen.

NASJONSBYGGING var en gang målet med norsk skole og kulturpolitikk. Vi har nylig fått ei kulturmelding som i bare beskjeden grad hvelvet noen slik himmel over kulturpolitikken. I skolen er det innført læreplaner som helst skal være rensket for ethvert tilløp til kulturell kanon. Det er nesten så det er utillatelig å gi Ibsen en rimelig plass i norsk litteratur. Men når Finn Stenstad og Arve Amsrud fra Senter for pedagogiske tekster og læreprosesser i Vestfold neste uke tropper opp hos Trond Giske, bør han gripe et bytte i flukt: Tenk om han kunne bli husket som den som gjenopprettet en liten del av det som en gang var et nasjonalt kulturfundament - som en del av en minnepolitikk som blir mer og mer etterspurt.