Sanne løgner

Irakere stoler ikke på okkupasjonsmaktenes planer og sannheter, og hvorfor skulle de det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BAGDAD I DESEMBER 2003:

Professoren sitter urolig på det mørklagte kontoret sitt ved universitetet i Bagdad. Jeg må love ikke å bruke navn. - Jeg orker ikke mer ståk, sier fysikeren. De amerikanske våpeninspektørene har besøkt ham 14 ganger siden Saddam Husseins Bagdad falt. I time etter time har han svart på hvor, hva og når om Saddams masseødeleggelsesvåpen. De samme spørsmålene om igjen og om igjen. - Våpnene finnes ikke lenger, men det hjelper ikke uansett hva vi sier, amerikanerne har sine egne sannheter, sier han med et slitent skuldertrekk.

MEN KANSKJE TRODDE

de amerikanske våpeninspektørene på den gjennomavhørte professoren likevel. På mail fra Bagdad forteller han om skadefryden etter at lederen for de amerikanske våpeninspektørene, David Kay, har gått ut og avvist mulighetene for å finne masseødeleggelsesvåpen i Irak. Kay sier nå det samme som irakerne har hevdet i lang tid, at Irak kvittet seg med arsenalet av masseødeleggelsesvåpen lenge før fjorårets invasjon av landet. Jakten er nytteløs, mener Kay, og gir CIA skylda for å ha lurt USA i krigen på feil grunnlag.

Det er ett år siden utenriksminister Colin Powell holdt multimedieshow i FNs sikkerhetsråd. Satellittbilder og lydopptak «beviste» at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen og derfor var en fare for internasjonal fred og sikkerhet. Powell gjorde det klart at USA ville fjerne våpnene med makt dersom Saddam Hussein ikke ga opp å leke gjemsel med verdenssamfunnet. Ett år seinere er de irakiske masseødeleggelsesvåpnene redusert til avansert fantasi, produsert av CIA og britisk etterretning, for å overbevise en president og en statsminister som ville overbevises. Hans Blix, den tidligere lederen for FNs våpeninspektører, har sammenliknet det hele med middelalderens heksejakter: Hekser fantes fordi noen ville at de skulle finnes.

Gjenoppbygging og fortsettelseskrig mot terror har tatt over som begrunnelse for okkupasjonen av Irak, i informasjonsfolderne som deles ut ved okkupasjonsstyrkenes hovedkvarterer er formålet: «å skape et sikkert og stabilt miljø som tillater overføringen av operasjonen til en bestemt påfølgende myndighet.» Masseødeleggelsesvåpen er ikke nevnt med et ord. Men kraftretorikken fra George W. Bush og Tony Blair er likevel ikke helt glemt. Det koster fortsatt å lyve, mot bedre viten. Selv for en supermakt. Det er noe Bush og hans våpendrager i London merker. Både hjemme og ute.

MED ETTERRETNINGSFADESEN

har den nye amerikanske sikkerhetsstrategien, føre var eller forebyggende bruk av militær makt, gått på sin første store smell. Skrivebordsideologene i Washington gikk til krig for å fjerne Saddam Hussein som framtidig trussel mot USA. Kjerneargumentet var Iraks masseødeleggelsesvåpen og faren for spredning til internasjonale terrorister. Men framtidige trusler er ikke konkrete, slik for eksempel Iraks okkupasjon av Kuwait i 1990 var. Forebyggende kriger må baseres på antakelser, indisier og derfor hemmelig etterretning som ikke kan etterprøves. Internasjonal støtte til USAs nye kriger blir dermed et spørsmål om tro eller lojalitet, som USA forlangte da landet ba om verdenssamfunnets støtte til å angripe Irak. Men USA fikk nei i FN, og enda vanskeligere vil det bli neste gang supermakten forlanger internasjonal støtte til en forebyggende krig basert på etterretning.

For mange irakere var anklagene om masseødeleggelsesvåpen fra begynnelsen et påskudd for krig, noe Iraks sensurerte nyhetskanaler bygde opp under. I dag ser irakere på usensurert satellitt-TV, og hva ser de der? Jo, at det var diktatoren Saddam Hussein, og ikke Bush og Blair, som snakket sant om Iraks masseødeleggelsesvåpen. Og når George W. Bush, på de samme satellittkanalene, gjentar forsikringene om at okkupasjonsstyrkene vil forlate landet, så kniper de med øya.

TILBAKE HOS PROFESSOREN I BAGDAD:

- Vi tror ikke på dem. Vi er mistenksomme, det er vi oppdratt til. Under Saddam Hussein var det en overlevelsesdyd, forklarer fysikeren. Men professoren sier han ikke kan forstå annet enn at supermakten har en plan med det hele. Han vet bare ikke helt hvilken. - Men hvorfor skulle vi ikke tro at også denne planen er basert på amerikanernes egne sannheter? spør han.