SPRÅK OG INTEGRERING: Norskkunnskaper er nøkkelen til utdanning og jobb i det norske samfunnet, det er kunnskaps- og integeringsminister Jan Tore Sanner og disse elevene på Helsfyr voksenopplæring enige om. Her lurer Sanner på om noen vet hvilket parti regjeringen er avhengig av for å få flertall, og at det er Kristelig Folkeparti, visste Alireza i midten på bakerste rekke. Foto: Bjørn Langsem
SPRÅK OG INTEGRERING: Norskkunnskaper er nøkkelen til utdanning og jobb i det norske samfunnet, det er kunnskaps- og integeringsminister Jan Tore Sanner og disse elevene på Helsfyr voksenopplæring enige om. Her lurer Sanner på om noen vet hvilket parti regjeringen er avhengig av for å få flertall, og at det er Kristelig Folkeparti, visste Alireza i midten på bakerste rekke. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Integrering

Sanner stiller tøffere krav

For få innvandrere fortsetter i skole eller jobb etter introduksjonsprogrammet, og for mange unge med kort botid i Norge dropper ut av videregående skole. Det hindrer integrering.

Nå vil regjeringen stille tøffere krav til kommunene og til innvandrerne selv. Til gjengjeld skal introduksjonsprogrammet bli bedre i alle kommuner, og unge innvandrere som mangler grunnutdanning, skal få ekstra hjelp til å fullføre videregående opplæring.

I statsbudsjettet for neste år styrker regjeringen språkopplæringen for innvandrere med 60 millioner kroner.

*Grunnopplæring for innvandrerungdom dobles, fra 35 til 70 millioner kroner. Det betyr at flere innvandrere kan ta ungdomsskole og videregående skole samtidig.

*Det settes av 16 millioner kroner til videreutdanning av lærere i voksenopplæring for innvandrere.

*Det settes av 9 millioner til å styrke kvaliteten og standardisere innholdet i introduksjonsprogrammet i kommunene.

*Regjeringen vil gjøre foreldreveiledning obligatorisk. Innvandrerforeldre må lære hva som er norsk barneoppdragelse, og at de ikke har lov til å holde barna vekk fra skolen.

- Alle må delta

SKAL BLI KOKK: I likhet med de fleste i klassen, skal Kenny Ezeokafor ta fagbrev og bli kokk. Her blir han «intervjuet» av undervisningsminister Jan Tore Sanner og Venstre-nestleder Guri Melby. Foto: Bjørn Langsem
SKAL BLI KOKK: I likhet med de fleste i klassen, skal Kenny Ezeokafor ta fagbrev og bli kokk. Her blir han «intervjuet» av undervisningsminister Jan Tore Sanner og Venstre-nestleder Guri Melby. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

- Målet med integreringspolitikken er at de som kommer til Norge, deltar i samfunnet. Det betyr at de deltar i barnas skolegang, i frivillige organisasjoner, i små og store fellesskap, og at flere kommer i jobb. Hvis vi ikke får flere i jobb, øker de menneskelige utgiftene, mens skatteinntektene faller. Det handler om sosial og økonomisk bærekraft. Derfor er aktiv deltakelse viktig, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) til Dagbladet.

Mandag besøkte han sammen med Venstre-nestleder og utdanningspolitiker Guri Melby en klasse med flyktninger og innvandrere på Helsfyr voksenopplæring.

Her er det til enhver tid nærmere 2000 som får gjøre ferdig videregående skole og mulighet til å ta fagbrev. Og her har lærerne den rette pedagogiske og faglige kompetanse til å undervise innvandrere med ulik bakgrunn.

- Den sosiale reisen starter i klasserommet. Og vi ser at de norskfødte med innvandrerforeldre gjør det bra i skolen, de er i godt driv, og yrkesdeltakelsen er langt større i andre generasjonen enn i første generasjonen av innvandrere. Men ungdommer med kort botid har stort frafall i videregående skole. Det er alvorlig for den enkelte fordi vi vet at mange da ikke kommer i jobb, men det er også en utfordring for hele samfunnet, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til Dagbladet.

Tall for 2017 viser at blant elever som hadde bodd i Norge mellom 0 og 2 år da de begynte i videregående opplæring, var det bare 54 prosent som hadde fullført og bestått etter fem år. Blant alle innvandrere er det 57 prosent som fullfører og består i løpet av fem år. Til sammenligning fullfører 75 prosent norskfødte med innvandrerforeldre og 76 prosent for elever uten innvandrerbakgrunn.

Kombinasjonsklasser

- Kommer du til Norge som fjortenåring med lite grunnutdanning og skal starte på videregående, er sjansene for at du fullfører og består, ganske små. Vi må ikke sende de ungdommene som skal bo i Norge, til videregående skole uten at de har sjanse til å lykkes. Derfor satser vi på kombinasjonsklasser.

- Det betyr at du ikke går på voksenopplæring med tanter og onkler. Du starter på videregående, men får grunnutdanning og bruker eventuelt noe lenger tid. I en slik klasse, slår fraværsgrensa slår inn. Det betyr at du må stille opp til timene. Sjansene for å bestå øker, sier Sanner.

En integreringsdugnad er et av den blågrønne regjeringens hovedprosjekter.

I desember legger regjeringen fram en helhetlig strategi, som ifølge Sanner vil handle om utdanning og språk, kvalifisering, arbeid, hverdagsintegrering og kampen mot negativ sosial kontroll.

For store forskjeller

Sanner har siden han fikk ansvar for integreringsfeltet, reist landet rundt for å se hvordan det toårige obligatoriske introduksjonsprogrammet fungerer.

- Det er svært store forskjeller mellom kommunene, for mye skjønn og for mange tilfeldigheter. I noen kommuner er åtte av 10 innvandrere videre i utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet. I andre kommuner er det bare 3 av 10. Det kan vi ikke leve med. Det er sløsing med tid og penger. Skal vi lykkes med integreringen, må vi stille tøffere krav til kommunene. Og vi må stille tydeligere krav til innvandrerne selv, slik at de ikke blir en utgift på sosialbudsjettet, men aktive bidragsytere til det norske samfunnet, sier Sanner.

Regjeringen vil derfor utvikle moduler for norsk og samfunnsfag slik at undervisningen i introduksjonsprogrammer blir likere over hele landet, og varsler strengere resultatkrav.

- Hvis du skal gå på foreldremøter, i barnehage eller på skolen, eller delta i frivillige organisasjoner, må du kunne norsk. Hvis du skal ta videreutdanning eller kvalifisering i et stadig mer krevende arbeidsmarked, må du kunne norsk. Skolen er en av de få fellesarenaene vi har. Barnehager og skoler er et sted å være uansett bakgrunn, så er det også møtet med foreldrene. Skal vi lykkes med integreringen, er vi også avhengig av godt samarbeid med foreldregenerasjonen. Vi ser mange ungdommer som står i kulturelt krysspress. Derfor er kontakten mot foreldrene viktig, sier Sanner.

SV: - For puslete

- Dette er en bra start og helt i tråd med det SV har foreslått mange ganger, men det er for puslete satsing, sier leder av Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, Karin Andersen (SV).

BRA START: SVs Karin Andersen hilser regjeringens endringer av introduksjonsprogrammet velkommen, men mener satsingen på integreringstiltakene er for puslete. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
BRA START: SVs Karin Andersen hilser regjeringens endringer av introduksjonsprogrammet velkommen, men mener satsingen på integreringstiltakene er for puslete. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

Hun sier det haster med endringer som hindrer sløsing av penger på tiltak som ikke virker, både i introduksjonsordningen og i NAV.

Riksrevisjonen har konkludert med at for mye tid og penger kastes bort på kurs som ikke fører til noe.

- Vi har høye stabler med forskning som viser at vi kaster bort penger på kurs som ikke gir resultater. Vi tetter ikke gapet mellom det flyktninger kan og det arbeidslivet trenger. Det er mye bedre med tre år lenger tid på opplæring enn resten av livet på trygd, sier Andersen.