Sannhet og myte

Historien kan brukes av hvem som helst til hva som helst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det nærmer seg olsok og spel i Stein Winges regi, men på Stiklestad har de også hentet fram en stein som ifølge dagens forestillinger kan være den som tusen år gamle legender knytter til Olav Haraldsons fall. Kongen lente seg mot den da han døde. Steinen er udødeliggjort av Hans Egedius på slutten av 1800-tallet, i hans illustrasjon i Snorres kongesagaer. Nå skal steinen gis ny plass i kirken og det skal skje med både verdslig og kirkelig pomp og prakt ved åpningen av årets Stiklestad-spel. Har man først ansvar for Olavs-minnet, tar man mytene om den hellige kongen på alvor.

Men steinen på Stiklestad har også sine moderne myter. Og dem har Dagbladet sin rikelige andel i. For det er i disse dager 27 år siden steinen på Stiklestad ble funnet av Dagbladets daværende medarbeider Arnstein Arneberg på ei hytte på Totenåsen. Steinen hadde da vært etterlyst siden begynnelsen av 1950-åra, da stifteren av vår tids spel, den legendariske Verdals-lensmannen Jon Sul, skrev et brev til tidligere prost på Stiklestad, Ingebrigt Hole, og etterlyste steinen. For prosten hadde tatt den med seg da han forlot bygda i 1929 og bosatte seg på Toten. Det er noe uklart hvorfor steinen ble med prostens flyttelass. Kanskje trodde han den bare var en alminnelig stein fra kirkens fundament, utgravd under restaureringen før 1000-årsjubileet i 1930? Men enda mer uklar er steinens historie og mytiske betydning.

I dag er det konservator ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Olav Skjevik, som kjenner mytene om steinen best. Han har kartlagt fortellingene fra de første år etter slaget på Stiklestad og fram til vår tid, både middelalderens legender og våre. Det er i seg selv en spennende fortelling., og kaster lys over ideer og tro i århundrene før vår tid da myter kunne være like sannferdige som våre vitenskapelig etablerte sannheter. Men han viser også at selv moderne mennesker, født etter 200 år med opplysningstid og oppvokst i en fornuftsbasert tradisjon, har behov for myter. Når en rullestein av umiskjennelig værdalsk opphav i 2007 kan bli utgangspunkt for ikke bare diskusjoner mellom historikere om sannhet og myter i Olavs-tradisjonen, men også innlemmes i ritualene rundt dagens Olavs-dyrking på Stiklestad, skjønner man at det er mye i Dusteforbundspresident, Darwin P. Erlandsens påstand om at det er mer mellom himmel og jord enn noe annet sted.

Den store historiker Eric Hobsbawm snakket om «The invention of tradition». Historien er som en skjøge, hvem som helst kan bedekke henne. Det var kirken som trengte mytene om Olav for å helliggjøre vikingkongen. I dag er mytene en del av en betydelig kulturell og økonomisk virksomhet rundt Stiklestad.