Sannhetens øyeblikk

I mytens verden var juryen det instrumentet forsvarerlegender som Alf Nordhus og Olav Hestenes spilte på, skriver Dagbladets kommentator.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forsvarerne til Per og Veronica Orderud, Kristin Kirkemo og Lars Grønnerød skal nå argumentere for at bevisføringen ikke har fjernet enhver fornuftig tvil, slik loven krever av en fellende dom.

  • Nå gjenstår bare prosedyrene i Orderud-saken om drapene på Kristian Magnus Orderud, Marie Orderud og Anne Orderud Paust natt til 22. mai 1999. Prosedyren er rettssakens oppskrytte og mest overvurderte del. Det skyldes mange kriminalromaner, rettsreferater og advokatsåper som har skapt jussens myter om forsvarernes store øyeblikk der deres temavalg og framføring har svingt retten fra «skyldig» til et dramatisk og åndeløst «ikke skyldig».
  • I virkelighetens verden, der Orderud-saken med sine tre døde ofre finner sted, er sakene oftest avgjort før rettssaken kommer fram til prosedyren. Avgjørelsen har falt et eller annet udefinert sted under bevisføringen. Dommerne har allerede i sitt stille sinn veid argumentene som kommer i prosedyren, og har tatt et standpunkt. Det er bare i de sjeldne og sterkt myteomspunne øyeblikk at forsvarets prosedyre kanskje har gjort utslaget. Men det ligger i sakens natur, og i domstolsordningen, at ingen vet dette sikkert. Det er først nå at drapssaker føres for herredsretten, som begrunner sin kjennelse.

Tidligere gikk alle drapssaker direkte for lagmannsretten, der juryen avgjør uten begrunnelse. I mytens verden var juryen det instrumentet forsvarerlegender som Alf Nordhus og Olav Hestenes spilte på.

I virkeligheten er heller ikke juryen lett bevegelig. Både jurister og journalister er enige om at det er enda tyngre å bevege herredsretten, som i Orderud-saken har to fagdommere i sin midte i tillegg til de fire lekdommerne.

  • Det er her Orderud-saken nå står. Alle bevis er lagt på rettens bord. Bare prosedyrene gjenstår, og aktor begynner sin når Nes herredsrett settes igjen tirsdag i neste uke.

De siste vitnene tok plass i boksen foran sorenskriver Trond Våpenstads og dommer Tor Langbachs podium i går. Ett av de uvanlige innslag i denne helt spesielle saken er privatetterforsker Harald Olsen, som i perioder spredt over tolv måneder har gått gjennom politiets etterforskning for å lete fram alternativer til påtalemyndighetens funn og konklusjoner.

  • Jeg lar blikket løpe retten rundt mens Harald Olsen står i vitneboksen og blir ledet gjennom sine egne funn av Frode Sulland, som forsvarer Olsens oppdragsgivere Per og Veronica Orderud.

Det lyttes ikke oppmerksomt og intenst verken ved aktoratets bord eller ved rettens. Der hviler de hodet i hendene eller presser fingertuppene mot hverandre. Stadig og helt uvillig til å ta rettens signaler har Sulland brukt privatetterforsker Olsen til å lansere et Jan Christian Paust-spor og et eksiljugoslavisk spor som etter tur har druknet i massivt manglende interesse hos dommerne og passiv motstand fra advokatkollegene på bakerste tiltalebenk.

Etter Olsen fulgte Hansen, Asbjørn. Han er politiavdelingssjef og ledet etterforskningen på Orderud fra første dag. Med et klart lettere forhold til retten erklærte Hansen at hans etterforskning ikke har etterlatt mange løse tråder.