Såpeopera eller tapt sak?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LILLESTRØM (Dagbladet): Per Orderud prøver kvitte seg med begge sine forsvarere hvis de ikke oppfører seg akkurat som han vil. Eller som Veronica og hennes forsvarere vil? Han har tidligere kvittet seg med den ene forsvareren etter den andre når de ikke gjorde som han ville i gårdstvisten. Eller var det Veronica som ikke fikk det som hun ville? Dramatikken i Orderud-saken viser ikke bare Per og Veronicas forsvarere i bikkjeslagsmål for åpent kamera. Den viser også maktforholdet mellom ektefellene. Lagretten ser kanskje en ektemann som er lojal til det siste, men det kan like godt hende de ser for seg en kuet mann som ikke har noe valg. PER ORDERUD SPILLER kanskje høyt fordi han innerst inne vet det er en tapt sak, og striden mellom advokatene understreker at han i så fall ikke er den eneste. Bevisføringen har gått inn i en sluttfase, og ekteparets advokater er bare opptatt av gjensidige beskyldninger. Aktoratet kan lene seg tilbake og se hvordan dramaet utvikler seg til en såpeopera der fjernsynskameraene er blitt viktigere for forsvarerne enn lagrettens øyne og ører. Når retten blir hevet, står forsvarerne i hvert sitt hjørne av salen og blir intervjuet. Fjernsynsteam, radioreportere og avisfolk kan bare velge hvilken kø de vil stille seg i for å få en kommentar om de andre advokatenes oppførsel. Det er bare å gå runden for å få tilstrekkelig med kommentarer til en middels injuriesak. ALLE SNAKKER STYGT om alle på fire meters avstand. Per og Veronicas forsvarere, Frode Sulland og Heidi Ysen, sier de er sjokkert over påstandene fra Cato Schiøtz og Harald Stabell. - Det er ikke vi som har presset Per. Dette viser bare hvilket press Per har vært utsatt for av sine egne forsvarere, sier Heidi Ysen. Sulland sier det ikke er noen umulighet at han kan overta forsvarerjobben for Per Orderud som Per selv har bedt om. Schiøtz mener Sulland oppfører seg «lite elegant», men vi skjønner at han kanskje har andre karakteristikker på lager. Bitterheten er i ferd med å forsure forsvarerbenken, og alle vet at det ikke blir noe forsvarerbytte. CATO SCHIØTZ OG HARALD STABELL er oppnevnt som forsvarere av retten. De er oppnevnt for å forsvare Per Orderud, men han kan ikke sparke dem etter eget forgodtbefinnende. De er også oppnevnt for å ivareta det offentliges interesse i at ingen blir uskyldig dømt. Det er fritt å velge, men ikke alltid å vrake forsvarer, og hvem ville orke å gå på en ny runde i Orderud-saken til høsten? Schiøtz og Stabell oppnår i det minste å bli fristilt i sine prosedyrer, og kan kjempe for at Per kan frikjennes også om han visste det han sier han ikke visste. Om våpen og planlegging av drap. De kan overse Pers protester og prosedere på at han var under tøffelen, men de gjør det ikke uten risiko. Strategiskiftet fører også Per Orderud tilbake i vitneboksen. Det skjer på tampen av saken, og jeg er ikke sikker på at han er tjent med at lagretten får gjenoppfrisket forklaringen hans.