Sår som ikke gror

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

REALITYDELTAKER GRÅTER etter mobbing i «Paradise Hotel». Muslimer føler seg mobbet. Mange mener Nina Karin Monsen rettferdiggjør mobbing av homobarna mens filosofen på sin side er «trett av sårede følelser». Det er gått inflasjon i å ikle seg offerrollen. Begrepet «mobbing» brukes i hytt og vær. Selvbevisste skoleelever roper opp om mobbing når de får dårlig karakter. Det betyr ikke at det er mindre mobbing i skolen. Den siste elevundersøkelsen viser en latterlig svak forbedring. Når oppgir bare 23,3 prosent av elevene at de er blitt mobbet.

LESTE DU MAGASINET i går? Kai-Arne (14) sitter på rommet sitt. Der er det trygt. En bleik, ung guttunge med svart sminke rundt øynene og svarte klær. Han skulle vært i klasserommet. Men 14-åringen har vært hjemme fra skolen i ni måneder. Mobbingen startet i første klasse. I fjerde løp bermen etter han med en treplanke full av spiker og ropte «Kai-Arne skal blø». Familien måtte flytte fra bygda, men lærerne, de feigingene, hevdet at de aldri så hva som skjedde. I løpet av åtte år har han sluttet på fire skoler. Psykologen sier at gutten er «helt ute av normalprogresjon i henhold til vanlig skolegang». Nå anmelder mora til Kai-Arne lærere og rektorer for sønnens tapte skolegang. Men er det noen vits? Blir han sveket igjen?

KRENKET INTEGRITET. Tap av selvfølelse. Mobbing handler om at en eller flere personer gjentatte ganger gjør vonde ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Mobbing skal defineres subjektivt av den som rammes. Langtidseffekten kan være nedsatt livslyst og selvmordsforsøk. Kjell Magne Bondevik lanserte Norges første mobbemanifest. Med mobbeprogrammene Olweus eller Zero skulle skolene ta ansvar. Men i april i år hadde bare 20 skoler har meldt seg på de samme programmene. Lærerne er gått lei, oppleggene er kostbare, krevende og for individorienterte, sies det.

OPPLÆRINGSLOVENS paragraf 9a-3 sier nå at skolen har handlingsplikt dersom ansatte ved skolen får «kunnskaper om eller mistanke om at en elev utsettes for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme». Norske elever har solide rettigheter – på papiret. For skoler dysser saker ned. Lærere vil ikke se, rektor tenker på sitt rykte. Mobbesaker som meldes til Fylkesmannen blir ikke fulgt opp med pålegg. Ingen instans har makt til å gripe inn. Og når offer og foreldre går den tunge veien til retten, blir de ikke tatt alvorlig. Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har oppfordret flere til å gå til sivil rettssak. Men oppfordringen virker hul. En undersøkelse utført av PP-rådgiver Sandra Val Flaatten viser at ingen så langt har nådd fram med erstatningskrav i lagmannsretten overfor skolekommuner med utgangspunkt i seinskader som følge av mobbing. Heller ikke når mobbingen er grov og den sakkyndige er tindrende klar. Rettssikkerheten til mobbeofrene er dårlig. Det skal påvises påregnelig årsakssammenheng mellom handling/unnlatelse og skaden/tapet. Solhjell oppfordres nå til å se til Sverige som har eget Barne – og elevombud med rett til å ilegge kommuner å betale erstatning og bistå elever i rettssaker. I Norge blir ofrene derimot sittende med store saksomkostninger. I ett tilfelle måtte foreldrene til en gutt betale en million kroner – snakker om plaster på såret.

TRAKASSERING AV kjente mennesker på nettet blir en modell for hvordan samfunnet behandler medmennesker, mener professor i atferdsforskning, Erling Roland. Mobbingen i det offentlige rom, senker terskelen for barn som tar etter. Speiler mobbingen i skolegården – som rammer Kai-Arne og opptil 60 000 norske barn – bare dagens klima? Gjør barn bare det de lærer gjennom reality-tv, blogger og nettdebatter? Det frister ikke å si noe bastant om sammenhenger. Men det er rart hvis det ikke skulle være noen sammenheng. Jeg liker heller ikke å framstå som ei alt for streng, moralsk «tante». Og det er kanskje nettopp noe av mobbeproblemet?

MOBBINGEN SKJER mens personligheter formes. Ofte får foreldre høre at «han er litt spesiell, sønnen din». Offeret påføres ansvar. Poenget er ikke hvilket mobbeprogram som velges, men at skoler jobber med elevmiljøet hele tida. Mobbing skjer i stor grad i det skjulte, med små, utspekulerte stikk og blikk. Men mobbeprogram kan også bli et middel for overflatisk flinkhet – enda noe skolen må lykkes med. «Trivsel og respekt» er trolig minst like nyttig fokus. Skolens viktigste oppgave – viktigere enn internasjonale PISA-tester – er at elevenes psykososiale miljø er godt. Derfor må også foreldre ansvarliggjøres. Å være snill er et mål – ikke en feil.