Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Sarajevos nye krig

SARAJEVO (Dagbladet): Sarajevo står overfor en ny krig. Denne gangen mot narkotikahandlerne. I den krigen må muslimer, serbere og kroater samarbeide. Det gjør de ikke. Hatet etter borgerkrigen er for sterkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- En ung narkoman her i Sarajevo stjal en bil og kjørte den over grensa til Republika Srpska. Der fikk han et kilo cannabis i betaling for bilen. Vi har ingen myndighet på den andre siden av grensa. Det vet Sarajevos misbrukere. Det er i Republika Srpska de nå skaffer seg narkotikaen sin.

Det er leder for narkotikapolitiet i Sarajevo, Nermin Lagumdzja, som sier dette.

Grenselinja mellom Sarajevo og Republika Srpska går like ved flyplassen i Sarajevo, den delen av byen som ble mest ødelagt under krigen. Men det er en usynlig grense, uten noen form for kontroll.

- Serbisk politi har ingen myndighet hos oss, vi har ingen myndighet hos dem. Det eneste vi kan gjøre er å sitte på vår side av grensa, med kikkert, og overvåke handelen med narkotika på den andre siden. Det er en ganske frustrerende situasjon, sier Lagumdzja.

- Samarbeider ikke

Situasjonen er en følge av krigen i Bosnia, og hvordan freden ble etablert for om lag tre år siden. Muslimene i Bosnia gikk inn i en føderasjon med Kroatia, mens serberne i Bosnia fikk sin Republika Srpska. Men hver og en kan, om man vil, reise fritt i hele Bosnia og mellom Bosnia og Kroatia.

- Vi har forsøkt, ved hjelp av FN, å etablere et samarbeid med narkotikapolitiet i Republika Srpska. Det ble ingen suksess, sier Lagumdzja.

Han vet at åpne grenser betyr økt smugling av narkotika, mer misbruk og mer kriminalitet og vold. Våpen er, etter krigen, svært lett tilgjengelig i Bosnia. Foreløpig har Bosnia et narkotikaproblem som er langt mindre enn i de fleste andre land i Europa. Men gribbene i den organiserte, internasjonale narkohandelen har allerede kastet blikket på Sarajevo og resten av Bosnia. Markedet er i ferd med å bygges opp, i takt med gjenoppbyggingen av landet.

Organisert kriminalitet

- Bare i Sarajevo stjeles det nå nær 900 biler hvert eneste år. De fleste kjøres over til Republika Srpska. Det er ingen tvil om at den organiserte kriminaliteten allerede er på plass i Bosnia, sier Lagumdzja.

Tallet på registrerte misbrukere øker sakte, men sikkert. Det samme gjør antall beslag av narkotika. Allerede det første året etter krigen døde misbrukere av heroinoverdoser i Sarajevo.

- Vi har på ingen måte full oversikt over narkotikaproblemet i Sarajevo. Men det er økende. Når vi ser oss om, til land som Kroatia og Makedonia, vet vi hva vi risikerer å få av problemer i framtida. I Split i Kroatia og i Skopje i Makedonia flyter alle typer narkotika tilnærmet fritt. Det er ingen grunn til å tro at det vil bli annerledes i Sarajevo, sier Lagumdzja.

Hjemmeavlet cannabis

Under krigen i Bosnia ble mange barn sendt til tryggheten i utlandet. Noen av dem kom tilbake som narkomane. I dag selger de narkotika i hjemlandet sitt for å tilfredsstille sitt misbruk.

- Hovedgrunnen til at det foreløpig er så lite misbruk av narkotika her i Sarajevo, er at folk ikke har råd til å kjøpe stoff. Problemene vil komme for fullt når velstanden øker, ikke minst når ungdommen får muligheter til å skaffe seg arbeid og egen inntekt, sier Lagumdzja.

Den mest brukte narkotikaen i Sarajevo er, som i Norge, cannabis. Men mens det i Norge nesten bare brukes hasjisj, er det marihuanaen som dominerer misbruket i Sarajevo. Den er billigst. Cannabis dyrkes mange steder i Bosnia, både i den muslimske og den serbiske delen.

- Under krigen, da Sarajevo var en lukket by, gjorde vi noen små beslag av cannabis. Det kom litt til byen fra områder sør i landet. Men under krigen dyrket folk her i byen cannabis selv, på balkongene sine, sier politiavdelingssjefen.

Heroinmisbruket har også lang tradisjon i Sarajevo. Mest fordi Bosnia var et av landene heroinet ble smuglet gjennom, fra Afghanistan og Pakistan, via Tyrkia og til de rike landene i Nord-Europa. Men krigen stengte smuglerrutene. Nå er de åpnet igjen.

- En mann fra Makedonia kjørte en last med heroin fra Istanbul til Sarajevo. Han ble tatt her. Men det viste seg at han også var blitt stoppet av politi tre ganger på veien. Han hadde nemlig glemt førerkortet sitt. Men ingen hadde da sjekket lasten hans.

- Historien viser at smuglingen av heroin er i gang igjen, og at det ikke er spesielt vanskelig å få heroinen gjennom landet, sier Lagumdzja.

<B>HER GÅR GRENSA:</B> På grensa mellom Sarajevo og republika Srpska, må den muslimske politimannen Azmir Omerovic og narkohunden Tutu stoppe sin jakt på misbrukere og smuglere.